Dødevaskeren av Sara Omar - skrevet av en ung og modig kvinne

---

    "Hun er over førti dager nå," svarte Darwésh.
    En stripe med fett fra dolmaen rant ned gjennom Anwars skjegg, og han tørket seg om munnen med det ene ermet, "Dere kan beholde henne en stund."
    Rubar presset hendene mot munnen og kjente trangen til å skjære over sin egen strupe mens hun famlet rundt i sitt indre mørke etter noe å holde seg fast i.
    "Det er en god beslutning, svigersønn," sa Darwésh. "Vi skal nok passe godt på henne."
    Anwar nikket langsomt. "Hun får komme hjem igjen hvis hun kan være til nytte en dag."

---

Dette er en bok som har fått mye ros, og jeg skjønner godt hvorfor. Jeg likte boka godt, men kanskje ikke like godt som mange andre gjorde.

Dette er også en type bok som er vanskelig å skrive om, spesielt siden den er såpass godt likt av andre, og fordi den tar opp et skremmende og aktuelt tema. Jeg likte boka godt jeg også, men den krøp dessverre ikke under huden på meg som den har gjort på mange andre. Jeg fremstår kanskje som en kald person nå, men det er jeg ikke.

Harde bud
Frmesk er en jente som har levd et hardt liv helt fra dagen hun ble født. Hun er uønsket av sin egen far bare fordi hun er jente og hun er svak. For mange andre fremstår hun som litt rar fordi hun har en hvit stripe i håret. Moren hennes er glad i henne og vil beskytte henne mot alt, spesielt mot hennes mann som truer med å begrave datteren deres levende. For å være sikker på at jenta får en trygg og god oppvekst, lar hun jenta være hos besteforeldrene sine en stund. Den stunden blir til år fordi besteforeldrene vil ikke at jenta skal havne hjemme hos sin egen far som ikke en gang vil ha henne. Hos besteforeldrene sine får hun masse trygghet og kjærlighet. Likevel er hun, moren og besteforeldrene alltid på vakt slik at ikke noe skal skje henne.

Dødevaskeren er som nevnt en bok som har fått masse skryt og oppmerksomhet. Vårens store snakkis. Som vanlig prøver jeg å forholde meg nøktern til bøkene jeg skal lese istedet for å møte dem med store forventninger, for det har en tendens til å ødelegge alt sabla fort. Jeg likte ikke Dødevaskeren like godt som mange andre, men ble positivt overrasket. Ikke historien i seg selv, men synes det er modig at noen tar opp dette, og gir kvinner fra miljø hvor de ikke blir respektert på noen som helst måte, og som gir dem en stemme. Det er både interessant og skremmende. Det er utrolig hva en gammel tro kan få mennesker til å gjøre, og bruke det som en "unnskyldning" for deres handlinger. Helt uforståelig at det fremdeles skjer den dag i dag, som æresdrap og slike ting når noen ikke gjør det som er forventet av Koranen.

Trist og tankevekkende fortid
Boka veksler mellom nåtid og fortid. Fra midten av 80-tallet til begynnelsen av 1991 i Zamwa, og 2016 i Danmark. Frmesk som nå er på sykehus og som ser tilbake på hennes oppvekst. Selv foretrakk jeg å lese om oppveksten hennes som både er trist og tankevekkende. Bestemoren til Frmesk vekker oppsikt med tanke på at hun er dødevasker. Noen må gjøre det også og Frmesk bestemor er en kvinne med mye nestekjærlighet og omsorg. Til tross for at besteforeldrene hennes har ulik tro, er båndet dem imellom elskverdig og meget sterk. De kan diskutere religion og bli sure på hverandre, men elske hverandre samme hva den andre tror og mener.

Dessverre får man ikke vite så mye om Frmesk nåtid, om hvorfor hun er på sykehus og hennes tid i Danmark, noe som er et savn. Vi får ikke vite så mye om hennes voksne liv, noe jeg gjerne kunne ha tenkt meg å få et større innblikk i. 

Sara Omar fikk politibeskyttelse på grunn av denne boka. Til tross for det, er det godt å vite at noen våger å ta opp slike temaer som dette. Ja til ytringsfrihet.

---

Bakpå:

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at hun blir omskåret, men moren frykter at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dag ved å begrave henne levende.

Dødevaskeren er på mange mpter en fryktelig roman, men også en rørende roman og et viktig bidrag til spørsmål om kvinners grunnleggende mangel på rettigheter i deler av den muslimske verden. Romanen skapte store bølger da den utkom i Danmark, og Sara Omar ble satt under politibeskyttelse.

"Der hvor Yahya Hassans diktdebut var ren, rasende energi, så er Sara Omars debutroman et rop til himmelen og det sterkeste vitnesbyrdet jeg har lest om kvinneforakten som hersker i visse muslimske kulturer. Jeg velger å tro at Sara Omars Dødevaskeren kan fungere som en slags sjokkterapi ved å åpne lynene for helt forkastelige forhold i kulturen vår og derved hjelpe oss videre i fellesskap. Her og nå har hun i hvert fall beriket dansk litteratur med en helt enestående fortelling."
Peter Nielsen, Information

---

Originaltittel: Dødevaskeren
Norsk tittel: Dødevaskeren
Forfatter(e): Sara Omar
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 333 
Forlag: Politikens Forlag
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 15.05. - 23.05. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Aktuelt og skremmende tema.
Omslag: 5 Vakkert og vekker nysgjerrighet med en gang. 
Baksidetekst:4 Sterk baksidetekst som vekker leselyst med en gang.
Skrivemåte: 4 Dypt, tankevekkende og engasjerende skrevet.
Favorittkarakter: Darwésh. En kul fyr som stiller spørsmål om det meste og som ikke er redd for det.
Slutten: 4 Tankevekkende og rørende. En av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste.
Høydepunkt: Realistisk, hjerteskjærende og setter perspektiv på ting.
Lavpunkt: Boka kunne godt ha vært litt lengre, og savnet å lese mer fra nåtiden. 
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018

---