For ett år siden hadde Eve trodd hun hadde funnet grensen for sin egen evne til å omstille seg. Hun hadde vært på randen av å bryte sammen, hun orket rett og slett ikke enda en dag med jobben og faren og Ross Tobin og lånet og alt blodet.
Noe kom til å knekke henne.
Og mens hun ventet på at det skulle skje, gikk det nok en dag.
Og enda en. Og enda en.
Helt til hun skjønte at denne grensen var en bunnløs brønn. Det var fortsatt vann der - selv om det var langt borte, mer uklart og vanskelig å nå.
Men alminnelig logikk tilsa at en dag måtte det ta slutt.
Kanskje dette var dagen.
Om så var - hva ville hende med faren hennes? Og hva ville hende med henne?
Alle har sitt å stri med ...Det alle vet angående sosiale medier er at det meste går gjennom et filter, og folk for det meste viser det de vil vise istedet for hele sannheten. Alle har vi vårt å slite med, stort eller smått. Men livet går sin gang. Slik er det også for Eve Singer. Hun er krimreporter og deler informasjon om viktige og forferdelige saker med Tv-seere. Mon skulle tro hun var vant til å se både død og litt av hvert, men det er en tøff bransje, og av og til føles slike saker uvirkelige og setter henne virkelig på prøve. Samtidig tar hun av seg sin far som sliter med hukommelsestap. Hun har en hjelper værende hjemme mens hun er på jobb, men når hun er hjemme tar hun seg av ham selv og hjelper til. Det er aldri et rolig øyeblikk i Eve Singers liv.
Hun venter på sitt store gjennombrudd som aldri kommer for i hennes bransje er det tøff konkurranse på mange måter. Hun kan når som helst bli erstattet av en yngre og pener reporter, og det er intern konkurranse mellom reportere. Det er en kamp om beinet om de mest sjokkerende sakene og få vist sjokkerende bilder til Tv-seere. Hun må alltid levere for å ikke miste jobben. Heldigvis har hun sin gode arbeidskollega Joe i sitt team og de jobber godt sammen. De og mange andre er redde for denne seriemorderen som herjer i London, og når som helst kan et tilfeldig offer være deres neste sak. Alt blir forandret når seriemorderen tar personlig kontakt med Eve Singer. Han vil ha hennes oppmerksomhet, og hun vil beholde jobben sin. Kommer de til å gi hverandre det de vil ha?
Seriemordere er fascinerende, men ikke denne gang
Den vakre død er en mørk og dyster krim med noen uhyggelige elementer og groteske scener. Jeg liker slike ting siden horror er min favorittsjanger, men jeg ble dessverre ikke forelsket i denne boka. Seriemorderer er noe jeg synes er fascinerende å lese om og å se dokumentarer om. Det spennende med seriemordere er at det er vanskelig for oss andre å forstå hvordan de tenker fordi vi vil egentlig ikke forstå, og det er også fascinerende å vite hva slags mennesker de er. Hva er det som gjør at de velger å ta andres liv? Det er spørsmål som er spennende og skremmende å tenke på, så dette burde ha vært en bok for meg, men det ble det dessverre ikke.
Grunnen var at jeg syntes jeg at denne seriemorderen ble litt for "tam". Følte ikke at man fikk god nok innblikk i ham og hans liv til å bli interessert nok i denne karakteren, så han ble vel skyggeaktig. Seriemordere lever et skyggeaktigliv, andre seriemordere et dobbeltliv, men likevel. Synes bare at man ble bedre kjent med de andre karakterene. Syntes heller ikke at saken i seg selv var spesielt uhyggelig, for den uhyggelige atmosfæren og intensiteten ble stort sett fraværende.
Ufrivillig humor
Det beste med boka ble overraskende nok humoren, noe som er rart med tanke på at jeg ikke er spesielt er glad i humorbøker. Men humoren til både Eve Singer og Duncan (faren hennes) er fin. Eve er veldig sarkastisk, det må man være i den bransjen hun er i for å overleve. Det er ikke fint å le av faren til Eve som sliter med alvorlig hukommelsestap, men han kommer med noen kommentarer som er veldig festlig. Jeg likte forholdet mellom de to. Eve passer på ham, selv om hun må gjenta det meste og i små øyeblikk husker han hvem hun er. Forholdet deres er både varmt, frustrerende og underholdende på godt og vondt. Jeg likte å lese om dem bedre enn seriemordersaken Eve jobber med.
En annen ting boka skal ha skryt for er temaet overdreven mobilbruk. Mer og mer leser vi i avisene om når en ulykke skjer eller noen dør, og er det noen i nærheten filmer de det på mobilen sin i stedet for å vise respekt og hjelpe til. De ser på det som en slags syk form for underholdning uten å tenke på at det er en del av en sårbar virkelighet.
Jeg har ikke lest så mye av Belinda Bauer, men fra før av har jeg lest Blacklands og Nysgjerrigper så vet omtrent hvordan bøkene hennes er. Selv om denne ikke nådde så høyt opp, ble jeg begeistret over Blacklands som jeg leste for mange år siden. Den vakre død er slett ingen dårlig bok. Det er bare det at når man har lest mye horror og krim, skal det mye til før man blir både lurt og sjokkert. Har også lært å ikke ha store forventninger og liker å forholde meg nøktern til bøkene jeg leser. Likevel skjer det at man blir skuffet og det ble jeg denne gang. Likte persongalleriet og humoren bedre enn selve krimsaken.
Bakpå:
DE ER UTE ETTER DET SAMME - DØDEN - OG ET PUBLIKUM
Eve Singer lever av døden. Som krimreporter for en spekulativ TV-kanal er hun villig til å gå langt for å være først ute med en sak. Ingenting selger bedre enn døden. En seriemorder er også på jakt etter et stort publikum, og hans ofre er unge kvinner i sentrum av London. En kveld Eve går hjem fra jobb, mistenker hun at en mann følger etter henne. Men istedenfor å skynde seg i sikkerhet, stanser hun og konfronterer mannen. Lite vet hun da hvem han er, og at han har sett seg ut Eve for å få den oppmerksomheten han lengter etter.
En sylskarp og skrekkelig skummel krimroman fra kritikerfavoritten Belinda Bauer.
"Du kan nærmest kjenne ofrenes frykt ose fra boksidene."
Daily Express
"Leseren heier på Bauers spreke heltinne gjennom hele dødskarusellen i det snødekte London."
Publishers Weekly
"Trolig Englands mest originale krimforfatter."
Crime Scene
"... et formidabelt talent."
Financial Times
Originaltittel: The Beautiful Dead
Norsk tittel: Den vakre død
Forfatter(e): Belinda Bauer
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 350
Forlag: Bantam Press
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 18.06. - 23.06. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Interessant plot, men likte humoren bedre enn krimsaken selv om jeg synes at seriemordere er fascinerende. Men denne seriemorderen fascinerte ikke så voldsomt av en eller annen grunn.
Omslag: 3 Mystisk og liker effekten, men originalomslaget er enda finere.
Baksidetekst: 4 Vekker nysgjerrighet og leselyst.
Skrivemåte: 4 Mye innlevelse, noen spenningsmomenter, men likevel blir det for forutsigbart og jeg likte far og datter forholdet bedre enn krimsaken. Syntes hjemmeforholdene var mer interessant å lese om enn saken hun jobbet med.
Favorittkarakter: Duncan Singer, faren til Eve. Man skal ikke le av de som sliter med sykdom, for all del, men han kommer med mange morsomme kommentarer. Han er på en måte ufrivillig morsom.
Slutten: 3 Veldig opplagt så ikke noe overraskende ved den og det er også en type slutt jeg ikke liker.
Høydepunkt: Sidene går kjapt unna, liker det skiftes på perspektivene og levende og livlige karakterer.
Lavpunkt: Likte ikke historien i seg selv stort noe som er rart siden jeg bruker å se mange dokumentarer om seriemordere, krimsaker, uløste gåter og den type ting så dette burde ha vært snadder for meg. Men syntes ikke at historien fenget og for min del ble det for opplagt hvordan det ville ende.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Kjekt å lese omtalen din Ina, og jeg er enig i at boken ikke er like bra som Blacklands, som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg likte også godt humoren i denne boken :)
SvarSlettTakk. =)
SlettJa, Blacklands var noe for seg selv, så vi er nok veldig enig om den. Det var en sterk krimbok på mange måter. Her i Den vakre død var det humoren som gjorde sterkest inntrykk. Mange gode kommentarer når man minst venter det. =)