"Jøss, du vil ikke tro dette her, Del. Hør hva jeg kom over."
Jake tok med seg den bærbare pc-en inn på kontoret mitt og begynte å lese høyt. Nancy ble stående ved døråpningen.
"Forbannelsen er en av teaterverdenens mest utbredte overtroiske forestillinger og oppsto for flere hundre år siden. Det sies at Shakespeare faktisk skrev inn hekseforbannelser i stykket, noe som forarget den tidens hekser. Hver fremføring av Macbeth , eller 'The Scottish Play', som flere generasjoner av skremte skuespillere har kalt det, ses på som risikofylt, fordi det kan inntreffe ulykker og forbrytelser."
"Hvilken forbannelse?" spurte Nancy.
"Hvorfor søker du opp sånt tull?" Jeg krøllet sammen matpapiret og kastet det.
"Det var du som spurte Tommy om det."
Er du deg selv, eller er du noen som andre vil du skal være?Alltid er det noen som skiller seg ut
Hattie er ikke som andre jenter. Hun er noe for seg selv. Hun har fremtiden klar og vet hva hun vil til tross for at hun er ung. Hun hater å bo på landet og drømmer om å flytte til New York for å bli skuespiller. Hun er 17 år og drømmer om å bli 18, myndig til å gjøre hva hun vil istedet for å være den foreldrene og andre vil hun skal være. Hun drømmer om å bli ferdig med skolen og gå egne veier. Men først må hun bli ferdig med skolen, og på skolen er de travelt opptatt med å sette opp stykket Macbeth og Hattie har en av rollene.
På skolen er hun godt likt og hun har sine beundrere. Hun virker også mer voksen enn de fleste på sin egen alder. På fritiden har hun en jobb ved siden av skolen, og hun chatter med en fyr som kaller seg LitGeek. De chatter om alt mulig, alt fra litteratur til andre ting. De åpner seg for hverandre uten at de vet hvem den andre er i virkeligheten. De bare liker å chatte med hverandre. Den dagen da Hattie tilfeldigvis oppdager hvem denne personene er, forandrer alt seg, og ting står på spill ... Spesielt når det viser seg at de begge har følelser for hverandre. Det er moralsk feil, men klarer de å motstå hverandre?
Uvant å like persongalleriet i en krimbok
Den du vil jeg skal være var hittil en ukjent bok for meg, forfatteren også. Hun har gitt ut en bok tidligere, men dette er hennes første bok som er oversatt på norsk. Ofte når jeg leser en krimbok, spesielt nå i det siste, har jeg opplevd karakterer som flate, kjedelige og som man ikke får noe bånd til, men her opplevde jeg det annerledes, og da gjorde det ikke noe at konseptet ble vel forutsigbart, fordi jeg ble så knyttet til karakterene. Ikke bare hovedpersonen, men opptil flere, noe som er sjeldent. For enten så er det karakterer som irriterer vettet av meg eller karakterer som jeg gir fullstendig blaffen i om de dør eller ikke. Det er ingen mellomting, men her var karakterene svært menneskelige og levende, istedet for å være pappfigurer som fort skjer i krimbøker. Mon skulle tro jeg ikke liker krim, men det gjør jeg altså. Det er bare vanskelig å finne god krim, det samme med psykologiske thrillere. Det blir fort mye av det samme, men det gjelder alle sjangre, egentlig.
Dette er en bok der det er viktig å spørre seg selv om man kjenner de rundt seg like godt som man tror. Er de den de gir seg ut for å være, eller er de noen som du eller andre ønsker at de skal være? Er noen seg selv fullt ut i dagens samfunn da mye er falskt? Er fleste av oss dobbelmoralske? Boka stiller mange spørsmål som er både morsomt og småskremmende å tenke på.
Dette er en menneskelig krimbok på mange måter. Det er om forbudte følelser, å finne seg selv og samtidig gå egne veier, gjøre det man ønsker samme hva andre tror og mener om det. Gi f**** hva andre tror og tenker om deg og ditt. Krimsaken i seg selv var ikke spesielt originalt eller engasjerende. Dette er en bok der hvor karakterene engasjerer mer fordi man blir såpass godt kjent med dem, og det er sjeldent å lese en krimbok hvor man liker de fleste i persongalleriet, for som regel er det omvendt. Synes denne boka hadde passet bedre som roman enn krim i grunn.
Lettlest, underholdende og en god bok som setter spørsmål om hvorvidt du tror du kjenner andre.
Bakpå:
INGEN HAR FLERE HEMMELIGHETER.
INGEN ER BEDRE TIL Å SKJULE DEM.
Hattie Hoffman er 18 år, vakker, populær blant venner og en talentfull skuespiller. Hun har rollen som Lady Macbeth i skoleteaterets oppsetning, men om natten etter premieren skjer det fatale. Hattie blir funnet myrdet. Sheriff Del Goodman, en nær venn av Hatties far, sverger på at han skal finne drapsmannen, men etterforskningen avdekker flere spørsmål enn svar. Det kan virke som Hattie spilte like mange roller utenfor scenen, som på den.
"Vakkert fortalt [...] det er Mejias første bok som
publiseres i Storbritannia, og den plasserer henne
som en fremtidig stjerne i krimsjangeren."
Daily Mail
"ET GRIPENDE MYSTERIUM"
Guardian
Originaltittel: Everything You Want Me to Be
Norsk tittel: Den du vil jeg skal være
Forfatter(e): Mindy Mejia
Sjanger: krim, mysterie
Målgruppe: voksen
Antall sider: 348
Forlag: Atria/Emily Bestler Books
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 25.05. - 31.05. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Det er veldig forutsigbart, men det gjør ikke noe for forfatteren skriver så levende og gir karakterene liv, noe som er sjeldent i krimbøker.
Omslag: 3 Hadde vært mye finere og mer mystisk uten ansiktet for liker ikke omslag med ansikt(er) på for jeg vil forestille meg hvordan karakterene ser ut.
Baksidetekst: 4 Virker veldig interessant. Men i boka er Hattie 17 år, bare for å understreke det.
Skrivemåte: 4 Veldig levende og man blir godt kjent med persongalleriet.
Favorittkarakter: Hattie. Hun er morsom og spennende å lese om.
Slutten: 3 Som forventet, men det gjorde ikke noe siden karakterene var så herlige å lese om. Det er sjeldent.
Høydepunkt: Lystig og utspekulert hovedkarakter som er spennende å lese om.
Lavpunkt: Selve krimsaken ble for åpenlyst og engasjerte ikke. Det beste med boka var å bli kjent med karakterene.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Det hørtes lovende ut. Jeg leser mye krim og er alltid på utkikk etter virkelig bra krim. Denne havner rett på leselisten :-)
SvarSlettDet er fint når karakterene har dybde og ikke er stiliserte pappfigurer som det ofte føles er normen i krimbøker :-)
Er enig i det. Det er lett å gi blaffen i karakterer i krimbøker fordi de blir så platte og livløse, men her er de ikke det. Spesielt Hattie var lystig og levende å lese om. Så håper du gir boka en sjanse og er spent på hva du mener om den. =)
Slett