Jeg pakker for et lik. Kofferten er nesten tom, det er hverken solkrem eller barbermaskin i den, ikke skjorter til skift, ikke sandaler, badetøy eller shorts, ikke kamera og ikke mobiltelefon. Det blir ikke mulig å få tak i meg.
Så rydder jeg litt i leiligheten.
Jeg brer dynen over ektesengen og glatter den lett, drar så teppet over sengetøyet og trekker i endene som henger ned på hver side for å jevne ut. Burde jeg støvsuge også?
Hva gjør man når man ikke har noe å leve for?Når livet går i stå ...
Det er vanskelig når man føler at livet er blitt "oppbrukt" og at man kanksje ikke ser noen endring i lang tid fremover. Det skjer med Jónas Ebeneser. Han er i slutten av førtiårene og føler at livet har fullstendig gått i stå. Han føler han ikke har noe å leve for lenger, noe som er drastisk, og ser ingen grunn til å leve lenger. Han bestemmer seg for å dra til et krigsherjet land som består omtrent av ruiner, og gjøre en ende på livet sitt der istedet for hjemme. Hjemme har han en dement mor, en voksen datter og ekskone. Det føles ut som ingen trenger ham stort mer, men det ingen kan ta fra ham er at han er en handyman og en fikser-alt type. Da han ankommer til et nedslitt hotell, med få gjester hvor mye ikke virker som det skal, får han det plutselig travelt. Han får tilfeldige oppdrag, og når folk ser hvor dyktig han er med verktøy, blir etterspørselen stor. Det var ikke meningen at han reiste dit for å fikse ting, men en helt annen hensikt. At noen trenger ham til det ene og det andre er en uvant følelse. Kommer han til å forandre mening om hvorfor han egentlig dro dit?
Dette er en bok jeg har hørt mye om på forhånd, men har ikke fått lest den før nå for andre bøker kom i veien. Nå har jeg endelig lest den. Selv om jeg ikke likte den så godt som fleste andre gjorde, er det på mange måter en god bok. Boka består av sære og realistiske karakterer, som man blir litt kjent med, spesielt i nåtdien. Man får litt tilbakeblikk på noen av dem, spesielt Jónas, men ikke nok. Mange av karakterene er såpass interessante at man vil bli mer kjent med dem. Den man blir mest kjent med er Jónas og det er takket være tilbakeblikkene fra dagbøkene hans. Vi får også vite litt bakgrunnshistorie fra de på hotellet han møter, men føler man ikke får helt tak på dem, ikke nok. De blir litt spøkelsesaktige for min del.
Når andre plutselig trenger din hjelp
Jónas er litt på samme måte som sine bikarakterer, noe spøkelsesaktig, og til tross for at han lever i sin egen skygge, tar han grep om livet sitt uten han merker det selv, ved å gjøre diverse oppdrag. Han bidrar der det trengs og samtidig oppretter en slags rutine på ting. Hjelper hotellet så smått å komme i gang igjen, noe som er litt spesielt med tanke på at det var ikke derfor han dro dit. Han kom ikke dit for å gjøre veldedighetsarbeid, men av en helt annen grunn. Derfor virker boka en smule komisk, gjerne kall det mørk humor, og den har en slags varme i seg som er vanskelig å forklare. Spesielt med tanke på bånd til andre mennesker som oppstår, en hjelpende hånd og at de etter hvert betror seg til hverandre.
Og det store spørsmålet er: Vil Jónas utrette det han egentlig kom dit for, eller vil han ombestemme seg? Vil han finne en form for mening med livet?
Dette er en spesiell bok med en spesiell historie med spesielle karakterer.Arr inneholder mørk humor, alvor, og stiller et viktig spørsmål; hva gjør man når livet føles meningsløst? Boka våger å stille folk til veggs, og får en til å tenke hva man selv ville ha gjort hvis man befant seg i Jónas sko. Men fortvil ikke. Dette er ikke bare drastisk, urovekkende og svart roman, på ingen måte. Den er også småspennende, underholdende og kreativt skrevet. Liker måten hvordan forfatteren delte opp kapitlene på. Selv om mange har falt for denne boka, falt dessverre ikke jeg for den. Den var underholdende og tankevekkende så lenge det varte, men ingen bok som setter spor etter seg. Ikke hos meg.
Bakpå:
Jónas Ebeneser er en mann på snart 49, "fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv". Imidlertid er han en nevenyttig kar, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún. Men Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har en en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigshjertet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: selvmordet. Men menneskene han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.
"Historien fortelles i et medrivende tempo, og
Ólafsdóttirs miks av underfundig humor og dyster
virkelighet danner en livsbejaende fortelling."
PUBLISHERS WEEKLY
"Ólafsdóttirs bemerkelsesverdige roman handler
om en manns uventede oppvåkning. En engasjerende
og overraskende historie om forvandling."
KIRKUS
Originaltittel: Ör
Norsk tittel: Arr
Forfatter(e): Auður Ava Ólafsdóttir
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 209
Forlag: Benedikt
Norsk forlag: Pax Forlag
Utgitt: 2016
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 04.06. - 10.06. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Både morsomt, sært og alvorlig plot. Litt av alt.
Omslag: 5 En av de råeste omslagene jeg har sett på lenge og kulehullene ser nesten virkelige ut.
Baksidetekst: 5 Kort og enkel. Virket som en sær bok og det var derfor jeg ville lese den.
Skrivemåte: 3 Annerledes, effektivt og alltid noe som skjer.
Favorittkarakter: Jónas. Han er vanskelig å komme innpå og samtidig mystisk. Man vil skrape mer under overflaten på ham fordi han er interessant.
Slutten: 3 Som forventet og ikke helt det store.
Høydepunkt: Mørk humor og livet tar mange rare vendinger av og til.
Lavpunkt: Likte den ikke så godt som mange andre gjorde, dessverre. Savnet mer mørk humor og mer bakgrunnshistorie av persongalleriet. Boka blir for kort og hektisk.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Kjekt å lese din omtale av boken. Jeg likte den godt da jeg leste den, men som du sier det er ikke en bok en husker lenge etterpå.
SvarSlettJa, det ble dessverre ikke en under huden bok denne gang. :/
Slett