En blå person har ikke behov for tørrprat. Han gir lett inntrykk av at han ikke bryr seg om folk siden han ikke pleier forholdet til andre. Jo da, han bryr seg, men behovet er på et annet nivå enn for andre. Han trives best i sitt eget selskap og med den nærmeste familien.
Konsekvensen er tydelig for dem omkring ham: De synes han er kjølig og avmålt. Intimsonen er ganske tydelig, og han kan være svært så lunken spesielt for gule og grønne personer. Det gjør at disse kaller den blå vennen for en kjedelig type. Blå personer kan lett få oss til å føle oss ille til mote. Hvorfor er han så kald og avvisende? Bryr han seg overhodet ikke om meg?
Fantastisk tittel og fascinerende innhold
Jeg innrømmer det med en gang at det var tittelen i seg selv som fanget min oppmerksomhet, og som var grunnen til at jeg ville lese boka. Det er en snerten tittel og jeg er sikker på at mange har følt det sånn en gang i blant i sosiale sammenhenger, at man sitter med en eller flere idioter rundt seg. I alle fall er det lett å tro det. Selv tenker jeg en "gjeng med idioter" hvis jeg må samarbeide med noen jeg ikke går overens med eller muligens misforstår. Men jeg har en teori om at alle er vi idioter på en eller annen måte, i mindre eller større grad. Er helt sikker på at det er mange som synes jeg er en idiot også, men hva så? Denne boka gir et nærmere innblikk i hvorfor vi muligens ikke går overens, hvorfor det oppstår konflikter og hvorfor noen liker noen andre bedre. Det er ikke nødvendigvis personlig, men noen klaffer man ikke med, og det har en årsak og når man ser den årsaken, får man også en større forståelse istedet for mye grubling og misforståelser.
Thomas Erikson er blant annet coach, lederutvikler og foreleser, og han har gjort mye research på forskjellige arbeidsplasser og hatt en del egne erfaringer om atferd Han har sett på hvorfor man er så forskjellig og hvorfor vi ikke alltid forstår hverandre. Han deler opp menneskene i fire grupper. Rød, gul, grønn og blå. Rød er for dominans, gul er for inspirerende, grønn er for stabil og blå er for analytisk. På denne måten skaffer han en større oversikt over forskjellige personlighetstrekk for å se forskjellene tydelige, og gjør det lettere for å huske dem ved å bruke disse fargegruppene.
Fargegruppene rød, gul, grønn og blå har sin mening
Den røde gruppen, de som dominerer, har trekk som stor konkurranseinstinkt, liker å bestemme og er ofte ledertyper. De gule er de joviale som liker å snakke og som er godt likt fordi de har varm personlighet. De grønne er de stabile, rolige som holder seg i bakgrunnen, men er også positive. De gjør ikke så mye vesen av seg, men er støttende, og de blå er veldig pertentlige, har god orden, systematiske, beskjedne, og liker å ha svar og oversikt på alt. De har ting klart. Dette er bare noen få av mange personlighetstrekk på disse fire fargegruppene. Dette bare for å gi et grovt innblikk i forskjellene på fargegruppene, og det er selvfølgelig mer detaljert om akkurat det i boka.
Forfatteren bruker eksempler på røde, gule, grønne og blå personer gjennom kjediser, arbeidsplasser hhvor han har studert arbeidsmiljø, venner, familie og tidligere hendelser. Å bruke venner og familie i en bok om psyokologi er kanskje feil og muligens for privat, men gjennom arbeidsmiljø og tidligere arbeidsplasser gjør det mer troverdig og gjør det desto mer interessant.
Å møte hverandre på halvveien
Hvorfor man er som man er og få en større forståelse for andre, er alltid et spennende tema, og å lese denne boka var alt annet enn kjedelig. Erikson bruker masse ironi og et snev av sarkasme slik at lesingen ikke blir tungtrødd. Han kommer med mange gode poeng, han gjør det tydelig på hvem som er hva når det gjelder personlighetstrekk, og man får merkelig lyst til å vite mer. Det er også lett å kjenne seg igjen i hvilke fargegrupper man tilhører og hvilke fargegrupper man eventuelt ikke går overens med. Istedet for å ta det personlig, så får man større forståelse på at av og til fungerer det bare ikke fordi man er som man er, og det er ikke mye man kan gjøre noe med det. Det samme gjelder alle. Det er bare å prøve å akseptere det og prøve å møte hverandre på halvveien. Det er det boka bunn i grunn handler om. Samme hvordan andre ser på deg. Samme hvilke personlighetstrekk du har. Samme om du er populær eller ikke, om andre forstår deg eller ikke, er poenget med denne boka om å forstå hverandre og lære å se hverandre på en annen måte, og derretter møtes på halvveien.
Det eneste jeg vil trekke litt ned på angående boka er at noen partier kan være litt gjentagende, spesielt når man har skjønt forskjellene på en rød, gul, grønn og en blå person. Så man må regne med noen gjentagelser underveis, så det hadde ikke gjort noe om boka hadde vært noe forkortet for å gi den større effektivitet.
Omgitt av idioter er en morsom bok om atferd og få en større forståelse for hverandre istedet for å dømme, samme hvor forskjellig man er. Å la være å sette folk i fargegrupper etter å ha lest denne boka, blir en prøvelse. Siden jeg er blå, bør jeg holde meg unna den gule fargegruppen siden de er glade og slitsomme i lengden. Neida. Jeg bare tuller! I fjor ga samme forfatter ut Omgiven av psykopater (så undviker du att bli utnyttjad av andra) og siden jeg tilhører den blå fargegruppen, den analytiske, fikk jeg merkelig lyst til å lese den også.
Bakpå:
DEN FARGERIKE BESTSELGEREN ALLE SNAKKER OM!
Er du "gul" og impulsiv eller "blå" og analytisk? Eller kanskje "rød" med en tendens til å dominere de rundt deg? Omgitt av idioter beskriver på en lettlest og underholdende måte en av verdens mest kjente metoder for å vise ulikheter mellom oss mennesker. Med vitenskapelig bakgrunn og eksempler fra hverdagen gir boken et konkret hjelpemiddel for å forstå de viktigste forskjellene på ulike personligheter og kommunikasjonstyper.
- Har du noen gang forsøkt å ta opp noe med en partner, en venn eller en kollega, og så har ingenting gått som planlagt?
- Eller i forvirring forlatt et møte med en følelse av at du ikke forsto de andre som var der?
- Er det deg eller de andre det er noe i veien med?
Velkommen til en hel rekke aha-opplevelser, det kan nemlig hende at ingen av dere er idioter. Etter å ha lest denne boken kommer du til å forstå mer av omgivelsene dine og hva de prøver å fortelle deg.
Originaltittel: Omgiven av idioter (Hur man förstår dem som inte går att förstå)
Norsk tittel: Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå)
Forfatter(e): Thomas Erikson
Sjanger: psyokologi, atferd
Målgruppe: voksen
Antall sider: 293
Forlag: Månpocket
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 16.03. - 22.03. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 En annerledes måte å tenke atferd og psykologi på, og en fin oversikt over forskjellighetstrekk og hvorfor man er så forskjellig.
Tittel: 5 Snasen og fiffig tittel. Egentlig derfor jeg ville lese boka. Av og til får jeg lyst til å lese en bok på grunn av tittel eller bokomslag. Denne gangen var det på grunn av tittelen og det virket som en spennende psykologisk bok.
Omslag: 4 Beskrivende og treffende med innholdet. Også er det et annerledes omslag som vekker litt oppmerksomhet, og man blir nysgjerrig på hva slags bok dette egentlig er.
Baksidetekst: 4 Oversiktelig og kreativ baksidetekst slik at man får veldig lyst til å lese boka. Dette virker som en bok med både fakta, alvor og litt humor.
Skrivemåte: 4 Saklig, veldig beskrivende og lett å forstå, skrevet med mye ironi og et snev av sarkasme. Man går heller ikke lei som i fleste bøker om psykologi fordi tonen er såpass lett.
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Slutten: 4 Morsomt med blant annet en hurtigtest over hvor mye man har fått med seg.
Høydepunkt: Oversiktelig og morsomt med en annen type form for psykologi når det gjelder væremåte/atferd, og med disse fargegruppene gjør det lettere å huske på hvem som er hva, og hvorfor man er så forskjellig. Disse maileksemplene han brukte på forskjellene av fargegruppene var også morsomt.
Lavpunkt: Boka er på bare 293, men likevel kunne den gjerne ha vært noe forkortet da mye blir repetert/gjentatt, og liker ikke at han bruker venner og familie som kilder, men heller tidligere kollegaer og arbeidsplasser som han også gjør. Det blir mindre personlig.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar