En bukk og en
ridder med skjegg som
er blått. Er ikke dette
stilig og flott?
En vampyrfamilie på tre er i ferd med å pusse opp på innsiden av slottet ved å sprite opp veggene med litt farger. Men problemet er at det er så mange farger å velge mellom at det er vanskelig for dem å bli enige om og bestemme seg for hvilke farge som skal havne på veggene. Det er ikke alltid like lett å velge med tanke på at det er så mange fine farger å velge mellom, og alle i familien må jo bli fornøyde med fargen som skal dekorere veggene. Hva er deres farge og stil? Er det rødt, oransje, gul, grønn, turkis, blått, lilla, rosabrun, hvitt, grått, eller svart, eller skal de gå for mange forskjellige farger? Vil de tre familiemedlemmene bli enige om valget, eller kommer de til å ha det som de alltid har hatt det?
Kreativ og annerledes læremåte
Hver ny dobbelside er dedikert til en ny farge. I rammer er det en liten tekst med rim og store bokstaver slik at det passer lett som høytlesning for barn. Sammen med foreldrene kan også barn være med å peke ut objekter som noen av figurene som dukker opp i illustrasjoner, ber deg om å finne. Finn tomater, finn et glass melk, finn tekanna og lignende leteoppgaver. På denne måten lærer barn både navn på farger som eventuelt skal males på vamyrenes vegger og navn på objekter som ligger strødd omkring på gulvet, i trappa, i en vinduskarm, i et bilde, hvor som helst ... så her gjelder det også å være litt observant. Jeg liker spesielt godt Tv - skjermen i rommet som skifter bildet på hver side hvor det dukker opp kjente filmer og ikoner. Det er litt morsomt, spesielt for oss voksne som kjenner til filmene og ikonene som dukker opp i skjermen.
Illustrasjonene i boka er spennende og jeg liker stilen, kanskje noe småskummelt for de små? Dette er en kreativ og oppfinnsom måte å lære navn på farger, og gjør det eventuelt lettere å huske hva ting generelt heter. Det lille ekstra er at man blir spurt underveis om å finne bestemte objekter som ligger strødd omkring inne i slottet. Selv er jeg nok altfor gammel for denne type bøker, men likevel syntes jeg det var underholdende. Ikke akkurat lære navn på fargene, noe jeg selvfølgelig har lært meg for mange år siden, men likte å lete etter bestemte objekter, og jeg liker også illustrasjonene veldig godt, kombinasjonen av søtt og kanskje noe småskummelt for andre. Dette er en annerledes bok å lære på, og som også kan engasjere mer enn en vanlig skolebok som eventuelt blir brukt på barneskoler. Multikunstneren Mona Fossdal er både grafisk designer og illustratør, og jeg liker stilen hennes veldig godt, både figurene, bakgrunnene. Det er både stemningsfullt og stilig, og man får lyst til å gå inn i boka og utforske mer av slottet fordi nysgjerrigheten vekkes til live.
Hyggelig lesestund
Det er ikke så mye mer å si om boka da den er såpass tynn. Men dette er en fin bok for småbarnsfamilier som vil gjøre noe hyggelig sammen, og samtidig lære bort barna noe i koselig samvær. Man lærer rim, navn på farger og finne ulike objekter som noen figurer spør etter. Det er et søtt, kreativt og annerledes lærebok. Forfatteeren gjør det også lettere å huske navnet på fargen ved å farge veggene den fargen det gjelder i teksten, slik at barna får det både gjennom tekst og visuelt. Det er et effektivt hukommelsestriks, vil jeg tro. Dette er en fin måte å lære noe på en gøy og annerledes måte. Det gjør det lettere å huske for de minste enn når man lærer av en vanlig tekstbok.
Bakpå:
Fargeglade
vampyrer
Et stort gammelt slott,
fuktig og rått,
med vegger og tak i spindelvevsgrått.
Her bor det tre bleke og blide vampyrer,
kledde i svart, og med rare frisyrer ...
Mona Fossdal (f. 1970) er barnebokforfatter, illustratør og grafisk designer. Fossdal har undervist i den videregående skolen siden 1995, og arbeider i dag som opplæringsleder innen medie-, kunst- og designfag. Fargeglade vampyrer er hennes niende billedbok for barn.
Originaltittel: Fargeglade vampyrer
Forfatter(e): Mona Fossdal
Sjanger: billedbok
Målgruppe: barn
Antall sider 31
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Innbundet)
Lest: 14. 03. - 18. 03. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot:
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og man får pekepinn på hva det dreier seg om.
Omslag: 5 Koselig og jeg liker atmosfæren, både hygge og skrekk i ett og samme omslag.
Baksidetekst: 3 Kort og enkelt, hverken mer eller mindre og passer godt til innholdet.
Skrivemåte: 4 Lettlest noe som også er meningen for denne målgruppen, og et pluss for at det er på rim.
Favorittkarakter: Litt vanskelig å dømme i en slik bok.
Slutten: 2 Typisk og diplomatisk for en billedbok å være. Man kan ikke vente seg noe annet.
Høydepunkt: Gøy måte å lære om farger og navn på objekter på. Fin bok for hele familien.
Lavpunkt: Litt stusslig å lese en slik bok alene, men man blir også nostalgisk da man selv var barn og elsket å bla i slike bøker.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Virket som en søt og småskummel bok. Coveret likte jeg godt også :D
SvarSlett- Siri
Jeg også. Coveret er både søtt og horroraktig, og hvem er vel ikke svak for horror? ;-) Morsomt å bla i en slik bok igjen fordi man blir så nostalgisk av det.
Slett