På sin måte var Stavitsky en like god iakttaker som Galeston. Det var dette talentet - og den gleden han følte ved å iaktta - som måtte bære ansvaret for at han gikk inn i politiet. I dag var det nærmest en bortkastet egenskap, men Stavitsky tenkte ofte på at han i en annen tid, under andre forhold, kunne blitt en stor detektiv.
Dødens øyne er bok to i serien Hjemsøkt som er nyutgivelse av serien som før i tiden het Casino Grøsser. Serien er frittstående hvor både kjente og ukjente grøsserforfattere har bidratt. Disse bøkene ble utgitt både på 80 - tallet og 90 - tallet, og var en av seriene som bidro til å virkelig gi meg leselyst, og bli enda gladere i grøssersjangeren. Jeg leste ikke alle bøkene i serien, men veldig mange av dem og nå gir det meg en ypperlig mulighet til å lese de jeg ikke leste da. Jeg krysser fingre og tær for at hele serien blir utgitt, for det hadde vært ordentlig stas.
En hovedrolle med mange utfordringer
I Dødens øyne møter vi Jennifer. Hun støter på en del vanskelige utfordringer i livet fordi mange får en guffen følelse av å være i nærheten av henne. Hun prøver så godt hun kan å passe inn i livet, men ofte føles det bortkastet da mange mennesker trekker seg vekk eller unngår henne. Det er ikke bare noe hun føler, og de forklarer henne aldri hvorfor. Det er og blir usagt, og magefølelsen stemmer alltid. Det er bare hennes mor og deres husholderske som har et sterkt bånd til henne mens hennes far holder seg litt på avstand. Hvorfor er mange så skeptiske til henne og hvorfor har det en tendens til å skje merkelige ting når hun er i nærheten? Er det noe galt med Jennifer?
I tillegg møter vi inspektør Stavitsky. Det har nettopp vært en underlig hendelse med en innbruddstyv der dødsårsaken er vanskelig å forklare, og under nærmere undersøkelser finner Stavitsky ut at det er ikke første gang Jennifer har vært involvert i et mystisk dødsfall.
Dødens øyne er en blanding mellom grøsser og thriller. Den har noen spennende partier som virkelig holder lesingen i gang, men samtidig er det noe med plottet som er forutsigbart, og at noe av det går som forventet. Savnet enda mer fart og flere overraskelsesmomenter for denne boka hadde et så godt utgangspunkt, spesielt når det gjelder karakterbeskrivelser og handlingen vokste etter hvert.
Morsomt med gammeldags horror
Denne boka ble utgitt for første gang i 1975 og jeg elsker gammeldags horror, både i bok og filmformat. Synes at gammeldags horror er mye mer underholdende enn mye av dagens horror da det har en tendens til å overdramatisere istedet for å fortelle en god historie. Liker horror fra 30/40 - tallet til 90 - tallet. Det er jo noe bra horror fra vår tid også, men det er sjeldne perler. Litt morsomt at boka ble utgitt samme år som en av mine favorittfilmer;The Rocky Horror Picture Show.
Selv om dette ikke ble noen favorittbok hos meg, så ga Dødens øyne meg lyst til å lese noe mer av Bari Wood og undersøke forfatterskapet hennes nærmere.
Bakpå:
INTERNATSJONAL SUKSESS - ENDELIG
TILBAKE FOR Å SKREMME NYE LESERE!
Hvilke fryktelige krefter er det som blir frigjort hos Jennifer? Hvordan kan den vevre skikkelsen få store, voksne menn til å falle døde om, uten at hun overhodet rører ved dem?
Flere ganger er Jennifer Gilbert i nærheten når noen dør på brutalt vis. Inspektør Stavitsky ved mordkommisjonen fatter mistanke til henne da han får høre om hendelsene. Den siste, en innbruddstyv, fikk ryggraden brukket tvers av ... men verken hun eller noen andre hadde rørt ham!
Stavitsky vil gjøre alt for å komme til bunns i saken, selv om bare det å være i samme rom som Jennifer skremmer ham mer enn noe annet ...
Originaltittel: The Killing Gift
Norsk tittel: Dødens øyne
Forfatter(e): Bari Wood
Sjanger: horror
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 432
Forlag: Signet
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1975
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 24.01. - 05.02. 2017
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 (Grei og småspemnende plot, men ikke spesielt originalt).
Tittel: 4 (Passer godt til både innholdet og omslaget).
Omslag: 5 (Skikkelig kult. Jeg liker vanligvis ikke omslag med ansikt(er) på fordi jeg vil forestille meg hvordan karakterene ser ut, men dette ble gjort på en diffus og stilig måte, så da er det greit).
Baksidetekst: 3 (Ikke helt overbevist, men får litt lyst til å lese den likevel).
Skrivemåte: 4 (Mye innlevelse og god på karakterbeskrivelser).
Favorittkarakter: Jennifer. Man klarer ikke annet enn å føle sympati med henne.
Slutten: 4 (Noe av det beste med boka. Det er ikke ofte jeg liker avslutningene i bøker, men fikk sansen for denne).
Høydepunkt: Det tar seg opp virkelig etter en treg start og man får stor sympati for Jennifer.
Lavpunkt: Hovedaspekten i historien er ikke spesielt original i horrorsjangeren, men fin og spennende lesing likevel.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar