Alle forandringer bærer i seg frøet til noe fint eller forferdelig. Jeg hadde alltid tenkt på det som en advarsel: Ikke sov i timen. Livet består av rekker med dominobrikker satt etter hverandre i kompliserte mønstre, og de kan velte i utallige kombinasjoner.
Hva gjør man ikke for å redde sitt eget skinn?
Jeg har lest to bøker av Frobenius tidligere:
Jeg skal vise dere frykten leste jeg i 2009, og Mørke grener leste jeg i 2014. Jeg liker at han skriver mørk litteratur, på kanten til grøss, men denne novellesamlingen er ikke akkuat grøss. Det er mer snakk om mørk litteratur med psykologiske elementer. Av bøkene jeg har lest så langt av ham må jeg si at jeg liker Jeg skal vise dere frykten best fordi den var spennende og hadde ordentlig god driv, og håper han kommer tilbake på det nivået igjen fordi Alle mine demoner ble litt lunken i forhold til den.
Novellene er ikke mørke nok
Alle mine demoner har fått mye skryt, og det skjønner jeg godt. Det er gode noveller, men de var ikke så gufne og creepy som jeg hadde håpet de ville være. De har ikke nok undertoner og det er heller ikke nervepirrende lesing. Jeg er ikke glad i noveller generelt, men leser det av forfattere jeg liker og når det er fra horrorsjangeren. Da har jeg virkelig ikke noe i mot det. Som regel foretrekker jeg "hele" bøker. I og med at dette var en novellesamling, trakk det ikke ned av den grunn, men jeg forventet mer trøkk, litt i samme stil som i Jeg skal vise dere frykten, for den boka hadde atmosfære, en god historie og man leste i lange økter fordi det var en type bok der man måtte finne ut hva som ville skje. Jeg følte ikke den samme gnisten med Alle mine demoner. Jeg påstår ikke at boka er dårlig, tvert i mot. Den inneholder noen gode og tankefulle historier.
Harde bud
Det jeg la merke til er at novellene har noen faktorer til felles og det er blant annet å ta vare på fasaden og bevare sitt eget skinn til enhver pris. Man skal være bra i alt og ha rett i alt, og helst være best. Noen gjør hva som helst for å oppnå det, koste hva det koste vil.
Novellesamlingen Alle mine demoner har et godt utgangspunkt og leker med det mørke i menneskets natur. Selv om denne boka ikke nådde helt opp for min del, vil jeg gjerne lese mer av Frobenius og jeg håper han en dag kommer med en skikkelig horrorbok. Det hadde vært noe.
Bakpå:
Ingen baksidetekst.
Originaltittel: Alle mine demoner
Forfatter(e): Nikolaj Frobenius
Sjanger: noveller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 199
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Innbundet)
Lest: 12.11. - 17.11. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Har sansen for utgangspunktet i konseptet. Noen hakk mørkere tone hadde vært supert).
Tittel: 6 (Liker tittelen veldig godt. Det er dystert og mystisk på samme tid).
Omslag: 5 (Egentlig synes jeg at omslag med bare bokstaver/tekst er kjedelig, men dette er gjort på en ypperlig måte og passer den demoniske tittelen veldig godt. Det er gjort med stil).
Baksidetekst: Kan ikke dømmes da det ikke er med noen baksidetekst.
Skrivemåte: 3 (Han skriver bra, det er ikke det og jeg liker poengene i novellene, men mer guts neste gang hadde vært utmerket).
Favorittkarakter: Ingen ble noen favoritt, dessverre.
Slutten: Tar ikke med det i avgjørelsen siden boka består av noveller.
Høydepunkt: Dystre historier som leker med menneskets natur.
Lavpunkt: Har lest enda mørkere, så dette ble bare barnemat. Håper han skriver noe enda mørkere i fremtiden.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar