Stemma dirret da han hvisket det. Hun svarte med et rallende sukk. Lettelse? Han tegnet korsets merke, fra en viss avstand som om han sto ved alteret under gudstjenesta. Fingrene hennes jaget, rovfuglklør, hun vil gripe meg som om jeg var et byttedyr. Eller vinker hun farvel? Han beveget seg sakte bakover, glei på de feite sokkene til han merket døra mot ryggen, da glippet hun med øynene og gurglet. Ansiktet glattet seg ut, pupillene blei store og underkjeven seig ned.
Alle har hemmeligheter
Å være helt ny i bygda er ikke bare, bare og det får Peter Winston merke veldig tidlig. Han er en fersk prest i en bygd han nettopp har flyttet til, og han bor der ikke lenge før han får sitt første oppdrag. En middelaldrende kvinne ligger for døden og har som ønske å møte ham. Hun bor veldig avsides og det er noe kronglete å komme seg dit. På grunn av dårlig vær og veiforhold blir han og en sykepleier værfast og de må bo hos Marta Voll (den døende) en stund. Marta har også en slekning boende hos seg og som har pleiet henne den siste tiden. Men Marta har dessverre ikke lenge igjen å leve og Peter får høre noe fra henne som ryster ham, men hørte han riktig? I så fall blir ting satt i et noe annet perspektiv.
Dette er min første bok av Sylvelin Vatle og jeg sier ikke nei til krim. Men i det siste har jeg følt at krimsjangeren generelt har blitt noe slapp. Det er ingen bøker fra den sjangeren som er noe særlig spennende eller sjokkerer. Synes sjangeren har dessverre blitt noe kjedelig. Jeg foretrekker horror, men leser en god del krim også, men det er ingen krimbøker som skiller seg ut lenger. Det er ikke like underholdende som det var før, men jeg har ennå ikke gitt opp håpet.
Troverdig persongalleri, men drukner i standardkonsept
Den 13. engelen var heller ingen bok som imponerte. Det den skal ha skryt for er gode karakterbeskrivelser. Av og til er det nesten som å sitte i samme rom som dem. Det er lett å forestille seg hvordan de ser ut og man hører nesten stemmen deres. Men selve konseptet og krimmysteriet engasjerte ikke fullt så mye. Det ble som å lese standardkrim og man kjeder seg når ting blir noe forutsigbart. Savner å lese noe så engasjerende at man strever med å legge fra seg boka. Det er lenge siden sist; at man leser og leser og glemmer omstendighetene helt. Det er den følelsen jeg higer etter som leser og den følelsen fikk jeg heller ikke denne gang.
Det er ikke meningen å være kravstor, men det blir man automatisk når man leser mye. Før jeg begynner på en bok prøver jeg å være så lite forventningsfull som mulig, men samtidig er det håpløst å ikke ha litt forventninger likevel. For høye forventninger fører til større skuffelse, så derfor er det lettere å ikke ha noen forventninger til noe i det hele tatt.
Det er ingen som skriver veldig mørk krim lenger, noe som er synd. Det er ingen som våger å teste hvor mye lesere tåler. Håper at noen gjør noe med det snart for krimsjangeren begynner å miste gnisten. Den 13. engelen hadde en god start, men så ble det dessverre noe forutsigbart og fikk et uinteressant drag over seg. Den klarer ikke å holde på interessen helt så dermed opplevdes partiet fra midtdelen til slutten som noe tvangsmessig.
Bakpå:
DEN 13. ENGELEN
Brått og med sterke smerter ligger Marta Woll for døden. Den unge presten Peter Winston blir tilkalt. Gjennom mørke og full storm kjører han mot den avsides fjellgården Varhei for å gi henne velsignelsen.
Men Marta Voll vil ikke velsignes, hun vil snakke. Med sine siste krefter slynger hun ut ett begripelig ord: - DRAP!
Originaltittel: Den 13. engelen
Forfatter(e): Sylvelin Vatle
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 282
Forlag: Commentum
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Pocket)
Lest: 06.09. - 13.09. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 (En god start, men så tapte det seg etter hvert. Følte plotet mistet gnisten).
Tittel: 3 (Virker som interessant tittel, men ikke spesielt originalt).
Omslag: 2 (Typiske krimelementer som begynner å bli noe oppbrukt, spesielt blodflekkene).
Baksidetekst: 3 (Kort og greit. Man blir nysgjerrig og det avsløres ikke for mye som baksidetekster har en tendens til å gjøre).
Skrivemåte: 2 (Sterk begynnelse som vekker nysgjerrigheten med en gang, men så blir det en god del dødpunkt underveis og det tar seg aldri helt opp).
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli noen favoritt:(
Slutten: 2 (Ingen ovverraskende slutt og heller ikke min type avslutning).
Høydepunkt: Gode karakterbeskrivelser og den dystre stemningen som startet så bra i begynnelsen.
Lavpunkt: Det blir noe trøttende over det hele og man mister interessen underveis. Leste selvfølgelig hele boka fordi har aldri samvittighet til å avbryte en bok selv når man er fristet til det. Fullfører alltid uansett.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Denne boken blir nok i skumleste laget for meg, som er en skikkelig reddhare ;) I høst har lesing og blogging dessverre blitt nedprioritert, men nå håper jeg å komme meg igang igjen. Håper du har en fin lesetorsdag :)
SvarSlettSkjønner. Av og til kan jo livet komme i veien og håper at du får mer tid til blogging og lesing fremover:) Leser jo blogger selv om jeg ikke alltid er like flink til å legge igjen kommentarer, men skal prøve å bli flinkere til det:)
SlettPst: Boka er ikke så skummel som den ser ut som;) Takk for det og i lige måde. Man må lese litt mørkt lesestoff nå som det nærmer seg Halloween:)