Steinengler av Kristina Ohlsson - litt vel enkel historie, men stemningsfull

---

     Simona skulle ønske at mormor ville fortelle hvorfor hun var så tankefull. Pappa pleide å si at jo mindre man sa, jo mer fikk man vite. Simona trodde ikke det stemte. I så fall burde mormor ha fortalt hemmeligheten sin for lenge siden. Men hun sa ikke et eneste ord.

---

I fjor leste jeg Glassbarna av samme forfatter, og må si at jeg likte denne et lite hakk bedre, selv om det hakket ikke er så stort.

Simona er hos mormoren sin en ukes tid. Noe hun har gledet seg lenge til siden de har et godt og spesielt forhold. De står hverandre nære, men Simona oppdager at noe er annerledes med mormoren siden hun virker konstant sliten. Det er også noe rart med huset. Merkelige ting skjer og mystiske lyder oppstår. Det merkeligste av alt er statuene i hagen. Det virker som de rører og flytter på seg. Gjør de det selv, eller er det noen som driver gjøn med Simona? Hva er det som egentlig foregår? 

Frittstående serie
Steinengler er tredje bok i Glassbarna serien og disse bøkene kan fint leses som enkeltstående bøker fordi de har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Det er samme hovedkarakterer (Simona og vennene hennes; Billie og Aladdin), men det er nye handlinger (mysterier) i hver bok, så man trenger ikke å lese denne serien i kronologisk rekkefølge. Andre boka, Søvlgutten, har jeg ikke en gang lest, men følte ikke at det var noe jeg burde ha lest før jeg leste Steinengler, for følte ikke at det var noe som manglet på den måten, så det er ikke en serie man må lese "slavisk". Det er en serie av enkeltstående bøker av samme forfatter.

Enkel og stemningsfull
Denne barneboka er veldig enkel lesing for oss voksne, men likevel stemningsfull. Jeg fikk spesielt sansen for bestemoren. Hun virker egentlig kul og varm. Det er som om man blir kjent med henne personlig fordi man blir kjent med henne på flere plan. Spenningsfaktoren derimot var dessverre ikke så høy som forventet av en bok fra denne sjangeren. Dette er spenning blandet med noen grøsserelementer. Det som er synd er at dette blir for typisk for meg når det gjelder grøsserelementer. Merkelige ting som skjer, stemmer fra intet, rare lyder og karakterer som tror de innbiller seg ting. Ikke spesielt nyskapende for å si det sånn. Man tror jo ikke at barn er spesielt kravstore, men alle er forskjellige og krever forskjellig ut av bøker, og av og til får man ikke det man vil ha ut av en bok. Og for oss voksne er Steinengler noe forutsigbart, og blir noe tungtrødd i lengden da ikke noe overrasker, men stemning og atmosfære har den. Det blir mer "koselig" lesing enn skremmende lesing.

Både Steinengler og Glassbarna virker som en del av en serie som kan minne litt på Nancy Drew, der samme personene tilfeldigvis ender opp i det ene mysteriet etter det andre, bare i en forenklet versjon.

Steinengler er mer forutsigbar og koselig lesing enn skremmende for oss voksne, og kanskje mer spennende for yngre lesere? Det kommer an på om unge leseheseter er lettskremte eller ikke. Vet jo at denne boka er beregnet for barn, men det trenger ikke å bety at de er mer lettskremte enn voksne? Dette kan være en fin introduksjon til yngre lesere som vil utforske mysterie og horrorsjangeren nærmere nå som Halloween er rett rundt hjørnet.

---

Bakpå:

Simona dro dynen over hodet og krøp sammen til en liten ball. Hjertet slo så hardt at hun var redd det kunne høres. Skrittene kom nærmere og nærmere. Det hørtes ut som en som hadde vondt for å puste. Hun knep øynene sammen. Å, som hun skulle ønske at alt sammen var en dum drøm!

DET ER NOE SOM IKKE STEMMER i det store, gamle huset til mormor. Mystiske lyder høres fra tomme rom, og de store steinstatuene i hagen flytter på seg helt uten hjelp. Verst av alt er stemmen som ber Simona skynde seg før det er for sent.

" ... DETTE MÅ VÆRE DEN HITTIL SKUMLESTE AV

Kristina Ohlssons barnebøker."

Lotta Olsson, Dagens Nyheter

"Åhhh. Enda en fantastisk bok i serien. Steinengler har denne magiske spenningen som er iblant litt skummel. Jeg sier bare: Mer!"

Boktokig

---

Originaltittel: Stenänglar 
Norsk tittel: Steinengler
Forfatter(e): Kristina Ohlsson
Sjanger: horror, spenning, mysterie
Målgruppe: barn
Antall sider: 231
Forlag: Lilla Piratförlaget
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2015
Min utgave: 2016 (Innbundet)
Lest: 06.04. - 10.04. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 (Grei plot, men litt forutsigbart for oss voksne enn for de yngre, kanskje)?
Tittel: 3 (Småpoetisk og vekker bange anelser).
Omslag: 3 (Både fargene og motivet setter et mystisk preg, men ingen minnerik omslag).
Baksidetekst: 2 (Litt overhauset kanskje, men det er vel det det skal være. Virker spennende, men kanskje litt barnslig for min del som ikke er i målgruppen). 
Skrivemåte: 3 (Småspennende og gode karakterbeskrivelser, men det "skumle" blir vel typisk som man har lest mange ganger før).
Favorittkarakter: Mormoren. Hun virker både kul, varm og god. Vi blir også kjent med henne fra flere plan.
Slutten: 2 (En typisk slutt som hverken er tankevekkende eller sjokkerende).
Høydepunkt: Stemningsfull og atmosfærisk, og mormoren er en kul karakter.
Lavpunkt: Litt for enkelt både når det gjelder plot og "overraskelsesmomenter" for oss voksne. Det blir vel forutsigbart.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016

---