JEG SETTER MEG opp i sengen. Vet først ikke hvor jeg befinner meg. Det er fortsatt mørkt ute, hva er klokken? Kvart over ett. Akkurat. Hyttebestyrer. Jeg drømte noe forferdelig. Jeg var alene med noe farlig, husker ikke hva, prøver å få tak i drømmen igjen, men den glir lenger unna jo mer jeg tenker på den. Vil riste av meg den triste følelsen av å være forlatt, men det går ikke.
Kaotiske tilstander
Petra merker at noe er galt, men hva? Noe mellom henne og Anders er ikke det samme som før. De har ikke den samme nærheten og åpenheten de en gang hadde, og hun føler ofte at Anders trekker seg unna. Hun prøver å konfrontere ham angående situasjonen, men han unngår det så godt han kan. Han oppfører seg som om han ikke vil være sammen med sin egen familie. Og så får hun vite det og hele tilværelsen hennes blir snudd på hodet. For å takle nederlaget og skuffelsen, drar hun flere uker til skogs for å ta over som hyttebestyrer. Hun tar med seg katten, og forsøker å skrive mens hun er der og underveis møter hun noen turister som bestiller seg rom.
Underveis veksles det mellom nåtid, og da hun levde med Anders. Hun beskriver følelsene sine, hvor fortvilet, splittet og lurt hun til tider føler seg. Ingenting blir det samme igjen og så har hun barna å tenke på attpåtil. Følelsene er bare et eneste stort kaos og hun føler at hun har gjort alt, men likevel holder det ikke. Som sagt ender hun opp langt ute i ødemarken som hyttebestyrer i noen uker, samtidig skal hun jobbe med sin nye bok, slik at hun blir opptatt med noe, for å få bukt med følelsene sine. Men kan man glemme svik og komme over noen man en gang har vært glad i?
Kort bok som vil mye
Det er noe som ikke stemmer er en bok på bare 199 sider, men den får frem mye. I hvert fall mye drama. Det er en berg og dalbane av følelser, falske forhåpninger og det å finne seg selv igjen etter en vanskelig situasjon, og forfatteren får frem alt dette på en fin måte. Men boka består også av noen delhistorier som ikke hører inn i innholdet og som på en måte ikke fører noe sted. Luretråder, som jeg kaller det, så boka hadde vært så mye bedre uten det. Følte også et savn etter å bli enda bedre kjent med Anders for han blir nærmest som en skygge av seg selv og det er Petra som stjeler showet. Det hadde heller ikke skadet med litt mer bakgrunnhistorie slik at karakterene får mer dybde. Jeg liker å bli kjent med karakterer jeg leser om, for da får man større sympati for dem, og det fikk jeg ikke her. Man klarer ikke helt å føle med dem. Man blir heller likegyldig til hva som skjer med dem for man får ikke noen bånd til karakterene, og da kan det være det samme.
Det positive med boka er at man føler litt på desperasjonen til Petra, håpet om å lappe sammen familien igjen og dra tilbake til den tiden da ting var som vanlig. Selv om man ikke føler sympati for henne eller noen av de ndre karakterene fordi man ikke blir godt nok kjent me dem, er det ikke til å unngå å føle desperasjonen og det å føle seg bedratt. Man blir nesten stresset av å lese alt det Petra gjennomgår.
Ikke alle kommer fra en splittet familie, så sånn sett var boka interessant å lese. Det er noe som ikke stemmer er et eksempel på at ikke alt blir som man drømmer og planlegger her i livet. Drømmer kan knuses og kjærlighet kan ta slutt. Det er lite i livet som er 100 % sikkert. En bok med alvorlig tema, men lengtet etter strammere oppsett og dybde i karakterene.
Bakpå:
Du hører at andre opplever det.
Du sysnes synd på dem.
Og du tenker at det aldri kommer til å hende deg.
Men så lite man vet ...
Petra og Anders har to barn sammen og er lykkelig gift, helt til Petra begynner å føle at det er noe som ikke stemmer.
Anders reiser alene til sommerhuset for å få litt tid for seg selv. Da en mistenksom Petra reiser dit for å snakke med ham finner hun sommerhsuet tomt, men med en nylig brukt seng og en lysestake på nattbordet. Hvilken mann tenner stearinlys ved sengen når han er alene?
Martina Haag har skrevet en roman om å overleve når familien rives i biter av utroskap og ekteskapsbrudd.
Om tiden som står så ulidelig stille.
Og mest av alt om å reise seg, når du tror du aldri vil orke å reise deg igjen.
"... den mest treffende skilsmisseskildring jeg
har lest, en total ubønnhørlig ærlighet om å bli bedratt, avvist og forlatt av den man elsker mest."
- JENS LILJESTRAND, EXPRESSEN
Originaltittel: Det är något som inte stämmer
Norsk tittel: Det er noe som ikke stemmer
Forfatter(e): Martina Haag
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 1999
Forlag: Piratförlaget
Norsk forlag: Juritzen
Utgitt: 2015
Min utgave: 2016 (Pocket)
Lest: 05.08.- 13.08. 2016
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 2 (Viktig tema som ikke mange tar opp, men mangler dybde i karakterene).
Tittel: 4 (Passer godt til innholdet).
Omslag: 2 (Kanskje for typisk for et slikt tema)?
Baksidetekst: 2 (Avslører litt for mye).
Skrivemåte: 2 (Mye innlevelse og forklarer desperasjonen veldig bra, men man blir ikke godt nok kjent med persongalleriet. Litt morsomt at hun skriver så negativt om nordmenn).
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli noen favorittt, dessverre ...
Slutten: 4 (Rett måte å avslutte på og kanskje det beste med hele boka? Ikke fordi at den tok slutt, men likte vendingen).
Høydepunkt: Tar opp et viktig tema og forsøket om å lappe sammen en familie igjen.
Lavpunkt: En slik bok burde komme inn under huden, men det gjør den ikke.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Her var det mange gode boktips. Gleder meg til å begynne lesingen!
SvarSletthttp://desajn.nu/
Ingen årsak og kos deg. Velkommen tilbake:)
SlettDenne har jeg i hyllen så jeg scrollet ned til terningkastene dine. Ser at du ikke ble imponert. Jeg må ofte ty til papir og blyant når karakterene blir for utydelige, ellers greier jeg ikke å skille dem fra hverandre, og blir sittende å tenke "hvem var han?" og "hvem var hun igjen?" Takk for flott omtale Ina, jeg kommer nok til denne snart jeg også!
SvarSlettJa, jeg ble nok ikke det:) Smart måte, men synes det blir enda forvirrende å måtte skrive opp hvem karakterene er, så lar være. Dette er ikke et stort persongalleri, så tror ikke du vil få problemer med å holde styr på dem i denne boka, men synes ikke de hadde noen gode karaktertrekk hvis du skjønner. Man får ikke helt vite hva slags type mennesker det er. Jeg liker å bli kjent med karakterene jeg leser om:) Det er viktig.
SlettSpent på hva du mener om denne når du hiver deg over den:)
Leste om denne boka i VG tror jeg det var. Forsto det som forfatteren hadde opplevd mye av det samme som hun skriver om i boken. Jeg sliter også med bøker hvor jeg ikke får grep om karakterene, da faller jeg ut.
SvarSlettJa, det er en roman basert på egne erfaringer. Glemte å nevne det i forbifarten i anmeldelsen, så det stemmer. Jeg må ha et bånd til karakterene om boka skal funke. Karakterene skal helst stikke seg ut av teksten enn å forsvinne i den, om du forstår. Da får man et større forhold til boka og et bånd til karakterene. Det er viktig for meg. Leser man om karakterer man ikke får helt tak på eller ikke får noen forhold til, blir man bare likegyldig. Noe som er synd.
SlettJa, veldig enig med deg i det, har det på akkurat samme måten. Du har skrevet en flott anmeldelse slik du pleier, og jeg tenker at det ikke gjør noe om du ikke har med forfatterens egen erfaring med utroskap. :)
SlettTakk:-)
SlettDet er ikke alltid like lett å vite hva som er viktigst å ha med i en anmeldelse eller hva som er av interesse, hvis du skjønner. Man må bare gjør det som føles riktig:)
Og av og til er jeg også litt glemsk og tenker etterpå når det er for sent at; hvorfor tok jeg ikke med det Jaja, noen utfordringer må man jo ha;)
Jeg har enda ikke lest noe spesielt positivt om denne boka, så for meg har den havnet lenger ned i lesebunken (hvis jeg skal lese den) .. Jo, jeg også fått med meg at forfatteren har skrevet boka som en slags hevn over sin eksmann.. i alle fall så skilte de seg like før denne boka ble skrevet og det var mye mediadekning av dette i Sverige. Men vi kjenner dem jo ikke, så det får man bare ha distanse til. Kan tenke meg at den har desto høyere sladderfaktor i nabolandet.
SvarSlettDet viktigste er om boka er god eller ikke.
Det stemmer. Har lest mye negativt jeg også, og da ble jeg bare enda mer nysgjerrig;) De har vel fått sin mediedekning i nabolandet. Som du sier er de nok ikke så profilerte her til lands, hadde de vært kjente, norske profiler så har vi vel fått høre om det i lange baner. Det er sånn det er. Presse elsker sladder, dessverre, gjerne når det gjelder drama. Er glad jeg ikke er kjent og at jeg hverken er gift/skilt:) Noen fordeler med å være singel er det vel tross alt;) Sikkert morsomt med hevn, så lenge jeg ikke er offeret, haha:) Jaja, skilsmisser gjør vel vondt og folk kan gjøre merkelige ting under rare omstendigheter. Det er sånn det er.
SlettOg helt enig med deg. Det viktigste er om boka er god eller ikke, og det var den dessverre ikke i dette tilfellet. Savner virkelig å lese bøker som gir inntrykk og som kryper under huden lenge etterpå.
Her er min omtale av samme bok: http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2016/08/det-er-noe-som-ikke-stemmer-av-martina.html
SvarSlettJeg ser vi er veldig enige, selv om jeg syntes slutten var verre enn resten av boka. - Og hevnlitteratur skal være sabla bra for å kunne forsvares!
Hei og beklager for sent svar fra meg, men har ikke vært online før i dag. Godt vi er enige om det meste angående boka og spennende med litt forskjellige meninger også;)
SlettSkal lese din anmeldelse nå:)
Jeg hadde sett frem til denne anmeldelsen din fordi det virket som en bra bok, men når du skriver at karakterene manglet dybde tenker jeg at den ikke blir prioritert hos meg. En gang kanskje, for det er alltid greit å selv lese hva det dreier seg om. Som med Knausgaard for eksempel - jeg bestemte meg for at de bøkene skulle jeg ihvertfall ikke lese! Men hvem har kjøpt to av dem, og skal lese alle sammen :) Tenker jeg må oppleve bøkene selv, uansett hva andre mener om dem, og selv ta et standpunkt. Dessuten skal jeg se teaterforestillingen i oktober. En liten digresjon hehe! Du har skrevet en svært bra anmeldelse av "Det er noe som ikke stemmer" :)
SvarSlettJeg så frem til å lese den jeg også, for syntes konseptetvirket interessant, men utførelsen ble noe helt annet, dessverre. Det ble ikke den boka jeg hadde sett for meg den ville være.
SlettKult at du skal lese Knausgård. Jeg også var en av dem som bestemte seg for å ikke lese Min kamp bøkene for jeg ble så innmari lei av å høre om dem hver bidige dag i media. Jeg ble lei bare av å høre om dem. Men etter noen år og bestemte jeg meg for å prøve den første etter at stormen hadde lagt seg og det er noe av det mest fornuftigste jeg har gjort og jeg har lest alle min kamp bøkene. Jeg var redd det var gubbelitteratur, men det er det ikke. Jeg likte dem kjempegodt og jeg fikk virkelig sansen for Knausgårds direkte fortellerstemme. Godt du gir bøkene hans en sjanse du også for jeg var som deg bestemt på at jeg ikke skulle lese dem, men nysgjerrigheten ville ikke gi seg så ga ham en sjanse til slutt - noe jeg er glad for:) Spent på hva du mener om dem:)