Vinterfolket av Jennifer McMahon - klassisk spøkelseshistorie, men fort glemt

"Han tok meg med for å treffe en dame med tjafsete hår som bor i et hult gammelt tre. Hun har vært død lenge. Hun tilhører vinterfolket."      Jeg kjenner at mamma stivner. "Vinterfolket?"     "Det er det jeg kaller dem," sier jeg og snur meg mot henne. "Menneskene som sitter fast mellom her og der, og venter. Det minner meg om vinteren, når alt er blekt og kaldt og fullt av ingenting, og det ikke er annet å gjøre enn å vente på våren."     Hun ser rart på meg. Liksom bekymret.

Enkelte steder har mye historie i seg.

West Hall er et lite sted i Vermont. Mon skulle tro det aldri skjedde noe der, men innbyggerne har lenge vært plaget av mystiske hendelser. Forskjellige innbyggere har forsvunnet og aldri blitt funnet igjen. Den mest kjente historien blant de innbyggerne var om mora Sarah som mister datteren sin i et dødsfall. Noen få måneder senere blir Sara funnet drept bak huset.

Ruthie flytter inn i det huset sammen med moren og lillesøsteren sin hundre år senere. En kveld Ruthie blir kjørt hjem av kjæresten sin, finner hun ikke moren noe sted i huset selv om lyset er på, men lillesøsteren er hjemme. Dagen etter er det fremdeles ingen tegn til moren deres. Dager går, og det er fremdeles ingen tegn til henne. Bør de ringe til politiet selv om moren hennes har mye i mot dem? De kan vel ikke klare seg alene? En mystisk gjest dukker opp hos dem, og de befinner seg straks i fare. Vil de komme til å finne ut hva som har hendt moren deres eller vil det bli en gåte for alltid?

Jeg har lest en bok av denne forfatteren, Jennifer McMahon før så hun var ikke helt ukjent for meg. Jeg leste da Girl in the woods en tid tilbake. Jeg var ikke særlig begeistret over den, men valgte å gi forfatteren en ny sjanse. Men dessverre likte jeg ikke denne boka noe bedre heller. Den var lettlest, hadde en del overnaturlige elementer i seg og fortid som møter nåtid. Men jeg synes mye ble for forutsigbart og kjedelig i lengden. Dessuten var det mange av karakterene som irriterte meg grundig. De var ikke troverdige og jeg irriterte meg ofte over forfatterens barnslige skrivemåte. Det opplevdes nesten mer som en barnebok enn en bok for voksne. Det var den følelsen jeg fikk i hvert fall.

Jeg liker gode spøkelseshistorier og nå er jo tiden inne for det. Men at man flytter inn i et gammelt hus, finner en dagbok der en kvinne påstår at hun kunne se døde mennesker, folk som forsvinner og stedet de flytter inn i består av mange legender. Det blir litt for typisk for min del. Her er det ingen fnugg av originalitet. Den er fraværende. Boka er lettlest, men ikke særlig spennende. Ganske tidlig i boka skjønner vi hva som kommer til å skje og jeg savnet mer undertoner og atmosfære. Det føltes ut som om hele handlingen og karakterene var laget av papp. Lite interessant. Det er ikke meningen å virke krass, men jeg hadde nok forventet meg noe mer. Jeg savnet mer dybde, originalitet, levende bilder, men hele handlingen var temmelig stivt. Og slutten var så banal at det ble nærmest latterlig. Jeg godtar det meste, men denne boka ble nesten som en komedie for meg istedet for grøss/thriller. Og det er så skuffende. Handlingen hadde et godt utgangspunkt, men gjennomføringen ble for stusslig og tamt. Historien ble for "vanlig".

Vinterfolket ble en real nedtur for meg, dessverre ... Jeg hadde forventet meg noe mer. Jeg forventet mer atmosfære og mer liv. Men hele fortellingen opplevdes som dødt og det var lite som skjedde. Da har jeg lett for å kjede meg og jeg mistet fort interessen underveis. Synd, for denne boka så jeg frem til å lese, men man kan ikke like alle bøkene man leser. Det er ikke menneskelig ...

Bakpå: Av og til kan båndet mellom mor og datter bli for sterkt GJENNOM ALLE TIDER har folk forsvunnet på mystisk vis fra den lille landsbyen West Hall i Vermont. Det har skapt grobunn for legender. Spesielt går det historier om Sara Harrison Shea, en mor som elsket datteren sin over alt på jord. Bare måneder etter det tragiske dødsfallet til datteren Gertie blir Sara selv funnet drept bak huset sitt. Hundre år senere bor 19 år gamle Ruthie i Saras hus sammen med moren Alice og lillesøsterem Fawn. En morgen er moren sporløst forsvunnet. Mens Ruthie leter etter spor, finner hun Saras dagbok gjemt under gulvet i morens soverom. Etter hvert oppdager Ruthie at hun ikke er den eneste som leter desperat etter noen hun har mistet. Men hun er kanskje den eneste som kan hindre historioen fra å gjenta seg. Vinterfolket er en thriller om mørke valg og uhyggelige hemmeligheter.

Original tittel: The Winter People
Norsk tittel: Vinterfolket 
Forfatter(e): Jennifer McMahon
Sjanger: grøss, suspense, thriller, mysterie 
Målgruppe: voksen 
Antall sider: 342
Forlag: Doubleday
Norsk Forlag: Bazar
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 25.09. - 28.09. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Kjedelig og forutsigbart. Lite fart).
Tittel: 4 (Passer godt til innholdet og god beskrivelse av dem).
Omslag: 4 (Stilrent, men litt tamt).
Baksidetekst: 3 (Vil så gjerne tro at dette er en bok for meg, men jeg har mine tvil ... som vanlig).
Persongalleri: 2 (Lite troverdig og ganske kjedelige og irriterende karakterer. Ville glemme dem fortest mulig).
Skrivemåte: 2 (Tror jeg gir opp denne forfatteren etter at jeg har lest to bøker av henne. Skrivemåten hennes blir for barnslig og handlingene er altfor forutsigbare).
Favorittkarakter:
Slutten: 1 (Jeg måtte nesten le. Banalt og forutsigbart. Nesten som en dårlig komedie).
Høydepunkt: At boka var kort og meget lettlest. 
Lavpunkt: Stort sett det meste. Forutigbart plot, irriterende karakterer og elendig slutt. 
Terningkast: 2 
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---

Boktrailer:

---