| Gudny var jentenes fiende. Kort etter Foros bortgang var domptøren kommet tilbake. Gudny jagde på døtrene, herset med dem for å få dem mer alminnelige, raskere i bevegelsene, for å få dem til å høre og svare og se på mora si som vanlige unger. En brå tornado som snart stilnet. |
Det er bisettelse, og perspektivet veksler mellom Gudny som er død og Carla, ett av barnebarna til Gudny og Gudnys favoritt, som filosoferer over bestemorens liv og hennes mange etterkommere.Det ikke mange vet om den avdøde, er at Gudny ikke likte sine egne barn noe særlig, og en av årsakene er at hun selv kom fra et uelsket hjem.
Toril Brekke er ingen ukjent forfatter for meg, men jeg har bare aldri lest noe av henne før, men nå fikk jeg sjansen. Har blitt flinkere til å lese norsk litteratur i det siste. Jeg liker både utenlandsk og norsk litteratur like godt (ja takk, begge deler), men har blitt mye flinkere til å lese norsk litteratur nå enn før. Før i tiden gikk det mest i engelske bøker, så det skader ikke å lese noe av norske forfattere også en gang i blant. Jeg liker tross alt variasjon.
Dette er en fin bok på mange måter. Om etterkommere som går gjennom vonde, triste, sårbare, men også små gleder gjennom livene. Men jeg skulle ønske at Toril Brekke skrev på en mer fortellende måte istedet for en slags oppsummering. Med en "fortellende" skrivemåte er jeg sikker på at boka ville ha fått både mer dybde og sjel. Men når alt blir på en måte "oppsummert" blir det fort glemt for leseren etterpå. Jeg husker boka selvsagt ennå, men det jeg mener er at boka ville ha vært mer hjemsøkende og blitt et tydeligere minne hvis den ble skrevet på en mer fortelleraktig stil. Oppsummeringer blir jo fort kjedelig og fargeløst, i hvert fall for min del.
Men forfatteren skal ha ros for å bygge opp levende og troverdige karakterer som er litt "skrudde" på sin måte. Om generasjoner som er litt utenom det vanlige. Man får nesten lyst til å treffe noen av disse karakterene i virkeligheten for noen av dem har svært fargerike personligheter. Fine særegenheter.
Dette blir en kort anmeldelse fra min side i redsel for å røpe noe om boka. Siden boka er oppramsende fortalt, er det lett å si for mye og jeg vil ikke ta spenningen bort fra andre. Og håper det er forståelig. Dette er vel en av de tynneste anmeldelsene jeg noen gang jeg har skrevet, men som sagt, dette er en bok som er vanskelig å si noe om uten å røpe for mye. Det er det som er greia.
Marmor er en fin, småsær og sprø oppvekstroman som blander fortid med nåtid. Det er en fin og rar bok å få med seg, men dessverre ble den ikke minnerik. Jeg hadde forventet meg noe mer, men vet bare ikke hva.
Bakpå: Bestemor Gudny er død. Carla sitter i Paulus kirke på Grünerløkka i Oslo og tenker på den lange fortellingen som var bestemor Gudnys liv. Og hun tenker på bestemoras krav til henne selv da hun var tenåring: Ikke få barn, Carla. Lov meg det! Vi må stanse arven etter dem gærne ittaljenera! Marmor er en roman om galskap og normalitet. Om annerledes foreldre og underlige barn. En slektsroman utenom det vanlige. |
Forfatter(e): Toril Brekke
Sjanger: roman (oppvekstroman)
Målgruppe: voksen
Antall sider: 413
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 05.10. - 09.10. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Virkelighetsnært oppvekstroman selv om den ikke er basert på noen eksisterende liv).
Tittel: 3 (Beskrivende, men synes tittelen er en smule tam).
Omslag: 2 (Er ikke så glad i omslag med ansikt(er) på og heller ikke når omslagene er oppdelt. Liker hele bokomslag best).
Baksidetekst: 3 (Tviler på at det er noen bok for meg, men velger å lese den likevel, for man vet jo aldri).
Persongalleri: 4 (Mange sære karakterer som blir beskrevet på en levende og troverdig måte).
Skrivemåte: 3 (Ingen tvil om at Toril Brekke kan å skrive, men er ikke fan av denne type oppsummerende stilen. Jeg liker fortellende skrivemåte mye bedre).
Favorittkarakter: Fanny. Interessant person selv om man synes fort synd på henne av mange årsaker).
Slutten: 3 (Tankevekkende og passer godt som avrunding).
Høydepunkt: Båndet mellom Gudny og Carla og deres særegne humor.
Lavpunkt: Irriterte meg for mye over den oppsummerende skrivestilen, dessverre.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Jeg hadde den samme leseopplevelsen som deg og jeg synes du har mange gode poenger som jeg kjenner meg igjen i. Jeg synes den startet bra. Men så ble det bare " så der" som svenskene sier. Vel, sånn er det. Lykke til med neste bok.
SvarSlettBra at flere er enige med meg for det virker som det er mange som liker boka. Og jeg er enig med deg, boka starter bra, men så synes jeg mye blir gjentagende og tamt. Likte den svenke eksemplet ditt angående boka. Den beskrev boka godt med få ord hehe:)
SlettOg takk for det. Man kan jo ikke like alle bøkene man leser. Sånn er det bare:)
Godt vi er enige. For har opplevd at det er en god del som likte boka. Men godt å vite at jeg ikke er den eneste som ikke likte boka særlig godt:) Er enig med deg at den startet bra, men så syns jeg den ble gjentagende og noe kjedelig, dessverre.
SlettDet svenske uttrykket som du kom med forklarer boka bra med få ord:)
Og takk for det. Man kan jo ikke lese alle bøkene man leser. Det går ikke an:)
Jeg venter på denne boka, og er spent på om jeg ser det samme som dere. Ha en fin helg.:)
SvarSlettOg jeg er spent på å få vite hvordan du vil like boka. Kanskje du vil like den bedre enn oss? Det blir spennende å se:) god helg til deg også:)
SlettOg jeg er spent på å høre om du vil like den bedre enn oss:) Så gleder meg til din mening når du har lest boka:) Håper du har/har hatt en fin helg så langt:)
SlettNei, jeg tror ikke jeg likte den bedre enn dere.. ferdig nå, og skriver innlegg og linker..
SlettJeg har "Sara" i bokhyllen ulest, og skulle selvsagt ha lest den hadde det ikke vært for klisjeen "så mange bøker, så lite tid!" Selv om du sier at "Marmor" er en fin bok støtter jeg meg til at den manglet noe og prioriterer ikke videre lesing av forfatterne akkurat nå :)
SvarSlettÅ utsette boka skader ikke, Birthe og ikke vær lei deg for det:) falt ikke helt for forfatterens fortellermåte. Den ble litt for treg og savnet dybde. Og skjønner godt hva du mener med så mange bøker, så lite tid. Det er et luksusproblem vi har hehe, og godt er det:)
SlettDet gjør ikke noe om du utsetter boka, Birthe. Så du slipper å ha dårlig samvittighet for det:) Og kjenner til så mange bøker, så lite tid ganske godt. Det er et kjent luksusproblem vi har:)
SlettJeg sliter med å lese norske romaner. Ble ikke mer inspirert av din omtale.
SvarSlettHåper du har en fin og mørk natt med hylende vind og tett regn, Ina :)
Hadde noe av det samme problemet som deg, men nå har jeg lest så mange norske romaner i det siste at jeg har ikke det samme problemet mer. Har ikke det samme slitet og er på en måte "kurert". Det er vel om å treffe på de riktige bøkene og forfatterne. Har lest gode norske romaner i år også, selv om det ikke er altfor mange, men det er håp. Det er om å finne de "rette" bøkene. Det er vel det litteratur dreier seg om generelt. Finne bøker som "snakker" til deg, hvis du skjønner hva jeg mener:) Håper jeg ikke høres gal ut nå, hehe
SlettDu høres ikke gal ut i det hele tatt :) Det er vel ikke hele hensikten med litteratur for meg, men absolutt en del av det. Kjemi mellom leser og bok er viktig!
SlettTakk, betryggende å vite:)
SlettAt det føles ut som om forfatteren snakker til deg, kommuniserer med deg, gir deg en slags opplevelse syns jeg er meget viktig del av litteratur. Finne bøker som "treffer" eller som gir meg et eller annet. Det er meget viktig:)
Å starte på en bok er litt som å være på blind date :) Og da er kommunikasjonen uhyre viktig :)
SlettMeget godt eksemplar, Marianne:) Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Har heldigvis aldri vært på blind date selv, men skjønner godt følelsen. Man vet jo aldri hva man får og kommunikasjon er uhyre viktig uansett:)
Slett