| "Seks små griser ville finne veien hjem. En av dem våget ikke. Så var de bare fem." |
Denne type bøker går visst aldri ut av mote ...Det er litt vanskelig å omtale en bok på bare 99 sider, men jeg gjør et forsøk likevel. Jeg fikk denne som leseeksemplar av Cappelen Damm sammen med to andre bøker fra Marg&Bein-serien. Røper ikke hvilke bøker det er akkurat nå.
Dødens ansikt er en av mange bøker i Marg&Bein - serien som skrives av forskjellige forfattere. Innholdet i Dødens ansikt er en ganske mørkt og handler om apokalyptisk undergang, så og si ... Seks ungdommer befinner seg i en by som er bombet og fullstendig knust. Er resten av verden bombet sønder og sammen også? De seks ungdommene må etter hvert ut av bunkersen de er i. De må tross alt ha mat og vann. Forhåpentligvis finne andre overlevende der ute, hvis det er noen og komme seg vekk fra elendigheten på en eller annen måte. For å klare dette må de stå sammen om dette. Kan de stole nok på hverandre for å overleve?
Marg&Bein minner meg litt på bokserien Grøsserne (org.tittel: Goosebumps) som jeg leste på 90-tallet, og som jeg var fullstendig hekta på og som gjorde meg til en ivrig leser. Det var også en serie bestående av tynne grøssende bøker. I likhet med Marg&Bein bøkene var det bøker man ikke trengte å lese i kronologisk rekkefølge. For hver bok besto av en ny historie og med nye personer hele tiden. De hadde ikke noe sammenheng med hverandre. Det eneste forksjellen som jeg kan tenkte ut nå mellom Grøsserne og Marg&Bein er at bøkene til Marg&Bein bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, og bøkene i Grøsserne var skrevet av bare en forfatter og han skrev nesten 70(!) bøker i serien. Jeg leste alle og tror jeg har alle, i alle fall nesten alle i hylla nå. Det er bøker jeg nekter å kvitte meg med. Noen bøker betyr mer for meg enn andre. Sånn er det bare.
Måten Dødens ansikt ble skrevet på og oppsettet minte meg veldig mye på Ti små negerbarn av Agatha Christie der noen rimevers i med makabert innhold i hvert kapittel blir brukt. Det er en fiffig måte å avslutte hvert kapittel på, men ikke originalt, bare lite brukt. Jeg er også glad i å lese bøker der settingen befinner seg i en dystopisk/apokalyptisk verden. Det er kreativt og spennende. Det har blitt en trend å skrive om i ungdomsbøker, virker det som og noen bøker for den voksne målgruppen, også. En sjanger som virkelig selger. Men det negative med den type setting i Dødens ansikt er at 99 sider blir alt for kort til å bygge opp en så voldsom og dramatisk spenning. Historien trenger bedre tid til å vokse og utfolde seg, både når det gjelder plottet og karakterene. Vi som leser, i hvert fall ikke denne leseren, rekker ikke å sette seg godt nok inn i situasjonen eller den verdenen som her Jon Ewo skapte til å virkelig boltre seg inn i handlingen. På den måten blir boka for kort. Jeg er sikker på at handlingen i seg selv hadde blitt mye bedre hvis boka var fetere eller en del av en trilogi. Samtidig så vet jegogså at det er meningen at bøkene skal være korte for å vekke leselysten blant de unge, men likevel savnet jeg litt mer dybde på mange plan.
Alt i alt var det grei lesing, men dessverre ikke noe minnerikt.
|
Bakpå:
Marg&Bein
Tenk deg at verden slik du kjenner den, ikke er mer. Den er
bombet sønder og sammen. Alle mennesker er enten døde eller forsvunnet.
Seks ungdommer har
vært sperret inne i en bunker under reality-satsningen Straffekolonien. Noe har
gått fryktelig galt under innspillingen, og de må komme seg opp til overflaten.
Her må de kjempe for å overleve i en utbombet verden, men blant dem finnes det
en som vil dem vondt.
Marg&bein er råskummel lesing for de modigste.
Sjekk under senga, ha lommelykten klar og forbered deg på
isnende grøss.
Se etter flere Marg&bein – bøker på
www.cappelendamm.no
|
Forfatter(e): Jon Ewo
Sjanger: dystopsik, apokalyptisk undergang, spenning, grøss
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 99
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2008
Min utgave: 2012 (Innbundet)
Lest: 06.08. - 09.08. 2013
Kilde: Leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (Lovende, men hadde vært enda bedre hvis boka var tykkere. Det blir for tynt med en så stor historie på bare få sider).
Tittel: 4 (Ikke så veldig originalt, men greit nok. Skiller seg ikke ut på noen måte).
Omslag: 3 (Gjenspeiler seg godt i innholdet, men det blir nesten litt for mørkt. Skjønner jo hensikten med mørkheten, men skulle gjerne ha sett bildet på forsiden i en litt lysere tone, bare for å se mer av detaljene).
Baksidetekst: 4 (Kort og greit. Virker småspennende).
Persongalleri: 3 (Får jo et lite innblikk hvordan alle personene i boka er og hvordan de ser ut, men likevel følte jeg ikke at jeg ble godt nok kjent med dem til å bry meg om hva som ville skje dem).
Skrivemåte: 3 (Enkelt og veldig rett fram skriving. Enkelt og greit for den rette målgruppen).
Favorittkarakter: Ingen spesielle, dessverre. Ble ikke knyttet til noen av dem på noen som helst måte.
Slutten: 3 (Ikke særlig overraskende. Ganske typisk for denne leseren).
Høydepunkt: Avslutningene på hvert kapittel.
Lavpunkt: Det blir litt for monotont og kort for å gjøre både historien og personene levende.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Her forteller forfatteren, Jon Ewo, selv litt om boka:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar