| Det damper av skogen. Det vil bli en varm høstdag. Gjennom kvistverket ser eg det glitre i et lite vann, kanskje bare et tjern. Fra her jeg står kan jeg se takene på ytterligere to hytter lenger ned i lia. Jeg setter fra meg den tomme koppen på et lavt skiferbord, og går femti meter opp i bakken. Lener meg mot fjellveggen og tenner den første sigaretten. Jeg ser enda ei hytte et par hundre meter lenger øst. Altså tre. Jeg får ta en titt. Det er ikke folk her oppe nå. Slikt føler man. Jeg har aldri tatt feil av slikt. |
Hvem ønsker vel ikke å rømme vekk fra alt?Sune er en helt vanlig nordmann som ønsker å få være i fred. Han vil av en eller annen grunn vekk fra alt og alle. For å oppfylle dette ønsket vandrer han til skogs som regel når hyttesesongen er over. På den måten kan han bryte seg inn i den ene hytta etter den andre. Han gjør det ikke for å være ekkel mot hytteeierne, men han gjør det for å søke ly. Ha et sted å sove og det eneste han stjeler er mat som ligger igjen og litt klær. En ganske harmløs fyr. Men kan han holde på slik uten å bli tatt?
Dette er mitt første møte med Ambjørnsen siden ungdomsskolen, og det er lenge siden. I ett av årene på ungdomsskolen skrev jeg en særoppgave om ham, da jeg skrev om noen av bøkene i Pelle & Proffen - serien og Elling - bøkene. Sammenlignet ungdomsbøkene med voksenbøkene, og skrev litt om hvordan Ambjørnsen beskrev outsidere. Det er tross alt det Ambjørnsen er best kjent som. Å beskrive outsidere. Folk som både frivillig og ufrivillig blir stemplet som litt annerledes og sær. De som går sine egne veier og ikke bryr seg hva andre måtte mene om det. Så det er mange år siden jeg leste noen av bøkene til Ambjørnsen og tenkte det var på høy tid med et lite gjensyn. Spesielt siden jeg så ham bli intervjuet om denne boka i Bokprogrammet i fjorhøst. Da fikk jeg enda mer lyst til å lese hans nyeste utgivelse: Natten drømmer om dagen.
Selve tittelen Natten drømmer om dagen lyder litt poetisk. Det klinger bra, og bokomslaget er skjønn. Man får en hyggelig naturfølelse av å se på boka og desto mer jeg leste om Sune og hans vandringer til ingensteds, jo mer ville jeg følge hans fotspor. Bare ha på meg en liten ryggsekk og forlate sivilisasjonen for en stund. Vekk fra alt og alle. Fordufte. Det er en herlig og fristende tanke. Men jeg har ikke like mye guts som Sune til å realisere dette. Likevel er det en herlig bok å drømme seg inn i og på en måte få være med på Sunes vandring langt inne i skauen - uten mål og mening. Sune er så og si helt alene til han støter på en kvinne som kommer ingenstedsfra med utenlandsk bakgrunn. Hun er blodig på hendene og sier ikke stort. Selv om Sune helst vil være alene på disse ferdene sine, har han ikke hjerte til å gå fra henne. Dermed blir de to gående som erteris. Hun blir på en måte skyggen hans, og velger å stole på ham selv om de ikke skjønner hverandre særlig stort.
På mange måter er dette en sær og en småbanal bok, men dette er også noe som godt kan skje i virkeligheten. Så det er ikke så virkelighetsfjernt i grunn. Og jo mer jeg leste om Sune og hans tanker, så likte jeg ham bare mer og mer, og bare ønsket jeg var med på en av disse ferdene hans. Han virker så sammensatt og bryr seg ikke om hva andre mener om ham. Han bare gjør det han mener er rett og det han føler for. Går sine egne veier. Det virker så befriende!
Natten drømmer om dagen er fornøyelig lesing og jeg skjønner ikke hvorfor jeg tok så lang pause fra Ambjørnsens forfatterskap. Han beskriver styrken i outsidere så godt og jeg elsket naturskildringene hans. Det var som å være der og føle naturen selv. Bøker som denne vil jeg ha mer av og dette er ypperlig årstid å lese nettopp denne boka. Får man ikke hyttefølelse av å lese Natten drømmer om dagen, så vet ikke jeg!
Bakpå: "Jegk kom meg over de lange myrene i skumringen, og da jeg begynte å ta meg nedover mot Veggli, så jeg taket på hytta inne mellom dvergbjerkene." Slik åpner NATTEN DRØMMER OM DAGEN, som handler om vandreren Sune fra skogen. Han bryter seg inn i hytter i fjell og skogsområder ut mot sørlandskysten, eller tar seg inn på den måten han liker best: Med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler provianten og flanellskjorta som henger på knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Sune er en drømmer som har forlatt noen unger og helst vil være alene, men han blir stadig trukket inn i nettverk av likesinnede. De ligger på hytter ved sjøen, eller bor på en nedlagt skole på en øy. I dette blomstrende minisamfunnet trikses og deales det, men her tar man også vare på hverandre og har ekspertisesom f.eks kan gjøre enkle operasjoner på dem som ikke har lovlig opphold i landet. En dag kommer en ung asiatisk kvinne gående rett ut av skogen. Sune vil overgi henne til andre folk, men hun limer seg fast på ham. Så blir de to som går. Han først, og hun etter. |
Forfatter(e): Ingvar Ambjørnsen
Sjanger: roman, et slags eventyr
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 328
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Innbundet)
Lest: 03.07. - 09.07. 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Sjarmerende, tankevekkende og drivende).
Tittel: 6 (Nesten poetisk)!
Omslag: 5 (Vakkert og man får litt hytte og naturfølelse av å se på omslaget. Fargene minner meg litt om Min Kamp av Knausgård, men det velger jeg å ignorere).
Baksidetekst: 5 (Jeg får bare så lyst til å lese denne. Spesielt og spennende konsept).
Persongalleri: 5 (Sære personer som involveres, men det liker jeg).
Skrivemåte: 5 (Fantastisk. Ambjørnsen kan dette med person og naturskildringer. Dette vil jeg ha mer av).
Favorittkarakter: Sune. Han er en kar som har mange fine sider.
Slutten: 5 (Tankevekkende slutt).
Høydepunkt: Når Sune skriver i en av disse hyttebøkene.
Lavpunkt: Boka er så altfor kort. Skulle ønske den varte lengre.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Ambjørnsen er selv litt sær og småbanal synes jeg, men på en fin måte. En skarp penn har han og tør å bruke den. Han utfordrer, uten å være frekk. Liker humoren hans veldig. Fint innlegg om boka. Må få lest den.
SvarSlettGlad jeg ikke er den eneste som syns han er litt sær. Jeg har bare ikke turt å si det til noen haha. Ja, han virker på mange måter sær. Jeg vet ikke hvorfor. Men det er i alle fall slik jeg oppfatter ham når jeg ser ham i intervjuer på tv. Kanskje det er lettere å oppfatte andre sære folk når man er litt sær? Selv er jeg sær på mange måter:) Og ja, han har en skarp penn og tør å skrive om folk og miljø som fleste forfattere kvier seg for. Det er derfor jeg liker Ambjørnsen så godt. Jeg må få lest flere bøker av ham etter denne unødvendige lange pausen. Og denne boka anbefaler jeg gjerne. Ble litt vemodig da jeg hadde lest den ferdig:) Ville ikke at den skulle ta slutt.
SlettJeg har vel heller ikke lest Ambjørnsen siden ungdomsskolen, og husker hans beskrivelser av outsidere - den første Elling-filmen har jeg forresten også sett. Ja, det er en fristende tanke; å vandre avgårde, bort fra sivilisasjonen. Gå sine egne veier...jeg fikk ihvertfall lyst til å lese denne boken :)
SvarSlettJeg har sett alle Elling filmene, men den første er selvfølgelig best, og ja, han beskriver outsidere godt. Det er så lett å kjenne seg igjen i disse outsiderne. Kanskje fordi jeg alltid har vært en outsider/sær selv? Jeg kjenner ikke igjen alle sidene deres selvsagt, men i hvert fall noen.
SlettJeg anbefaler deg gjerne denne boka. Den er sjarmerende, varm og vemodig.
Me too! Derfor liker jeg å lese om disse outsiderne. Ensom ulv er en fin beskrivelse, men klinger veldig negativt i andres ører så jeg bruker den kun for meg selv.
SlettJeg vet. Selv er jeg også en ensom ulv/outsider, men det er sånn jeg liker det og det er sånn jeg vil ha det. Jeg bare liker ikke at andre oppfatter det som negativt.
SlettDet er sikkert fordi som menneske defineres vi som sosiale vesener, som jo stemmer, men uten at vi nødvendigvis trenger å være flokkdyr. Noen ganger har jeg tenkt at jeg kunne levd alene langt til fjells, med kun sporadisk selskap. Hvis jeg hadde vært forfatter kunne det latt seg gjøre :)
SlettJepp, for alle skal jo være "så sosiale" og ha det "så hyggelig" sammen hele tiden. At det er godt å komme seg litt vekk også syns jeg. Det er bare sunt å tilbringe noen dager/uker. Det går fint for meg for jeg er aldri selsskapssyk og jeg er ikke en av de menneskene som trenger underholdning dagen lang. Jeg blir fort lei av folk generelt:) Så noen bare passer å være ensom ulv:)
SlettGodt sagt, og så sant så sant!
SlettNoen må være sære også vet du:)
Slett