Dukkemakeren av Amanda Stevens - jeg har aldri likt dukker og Dukkemakeren gir meg en større grunn til å ikke like dem!

Sånn var New Orleans. En by av minner, pleide alltid Dave Creasy å kalle den. En by full av hemmeligheter og anger og beklagelser som kunne fortære en mann innvendig. Den kunne gå ham i blodet, kunne ødelegge sjelen hans, få ham til å kjenne seg både levende og død på samme tid. Og en varm, regnfull kveld, når gjenferdene kom frem, kunne den være det ensomste sted på kloden.

Det er vel ikke noe spesielt med dukker, eller?

Claire er en ødelagt, voksen kvinne som forsøker å komme seg videre etter tapet av barnet hennes. Jenta hennes ble kidnappet for sju år siden da hun syklet like utenfor huset deres. Siden da har både livet hennes og ekteskapet blitt ødelagt. Claire prøver å være sterk og leve et normalt liv, men hun innbiller seg at hun ser den forsvunnede datteren, Ruby overalt, men selvsagt er det bare noe hun innbiller seg. Hun må lære seg å akseptere at hun aldri får se jenta si igjen og må leve med uvissheten om hva som skjedde med henne. Eksmannen hennes Dave sliter også. Han har fått sparken som politimann, og lever nå som privatetterforsker og sliter med alkohol. Livene til Claire og Dave blir aldri det samme igjen etter den tragiske hendelsen. Men da Claire en dag sammen med sin søster oppdager en butikk i hjemstedet New Orleans, får hun sjokk. Det er en butikk for spesiallagde dukker og i utstillingsvinduet sitter det en dukke som er prikk lik datteren hennes som forsvant for sju år siden. Er det en tilfeldighet eller har dukkemakeren noe med forsvinningssaken å gjøre? Hun kontakter eksmannen hennes for bistand, men vil han hjelpe henne med saken eller vil han bare tro at hun er gal?

Dukkemakeren er en bok som jeg har vært nysgjerrig på i noen år nå, spesielt etter at jeg så boktraileren som var ganske creepy. Og dukker syns jeg er veldig creepy i seg selv. Jeg har aldri vært noen dukkejente. Prøvde å leke med barbier da jeg var lita, men de ble fort bare "støvet ned" eller lagret bort i bua i kjelleren. Jeg var aldri interessert, og porselensdukker eller litt fine og dyre dukker som det beskrives om i boka her, kan jeg ikke fordra. Grunnen? Jeg tåler ikke øynene deres. De er ekle og det føles ut som om de stirrer på meg uansett hvor jeg går. De har et veldig dødt blikk som likevel virker levenede. Det er uhyggelig. Derfor liker ikke jeg dukker. Noen liker ikke klovner. Jeg liker ikke dukker. Noen skrekk i livet må man jo ha. Derfor tenkte jeg at det kanskje ville bli ekstra uhyggelig å lese denne boka siden jeg ikke er noen fan av dukker.

Til tross for lovende og uhyggelig plott, følte jeg dessverre ikke at boka levde opp til forventningene mine, og det er jo typisk. Plottet i seg selv hadde lovende potensiale, men jeg følte at Amanda Stevens på en måte kastet det bort. Jeg liker absurde og groteske bøker, så det er ikke det som er problemet. Jeg har lest mange slike bøker oppgjennom årene, men det var noe med skrivemåten til Amanda Stevens som jeg ikke falt for. Jeg vet ikke hva eller hvordan jeg skal forklare det. Men savnet mer innlevelse i handlingene og dybde i karakterene. Jeg følte ingen connection med noen av karakterene i det hele tatt. Jeg brydde meg på en måte ikke hva som ville skje med dem. Om de kom til å løse ledetrådene eller ikke og hvordan de ville klare seg under søkene etter svar. Jeg ble ikke med inn i selve handlingen, og det er et savn. Jeg liker å være med selv helt inn i handlingen når jeg leser i en bok. Glemme at man leser, men at man er med i boka selv på en måte. Jeg savnet den følelsen.

Jeg bestilte meg en bok av Amanda Stevens før jeg leste Dukkemakeren, for bøkene hennes virket til å være i min kategori, men nå har jeg dessverre ikke så stort håp for den. Men selvfølgelig skal jeg lese den selv om jeg ikke likte Dukkemakeren. Boka jeg bestilte og som jeg snakker om nå er Djevelens fotspor. Hvis jeg ikke liker den boka noe særlig heller av samme forfatter, kommer jeg kanskje til å gi opp å lese noe mer av Amanda Stevens. Jeg syns å "dømme" en forfatter ut i fra en bok blir for tynt. Jeg må lese i alle fall to-tre bøker for å gjøre meg opp en mening om jeg skal lese noe mer av den og den forfatteren for forfattere kan ha sine oppturer og nedturer de også.

Dukkemakeren var helt ærlig en treg leseopplevelse. Den hadde ikke den intense uhyggeligheten denne leseren hungret etter og slutten var like forutsigbar som en såpeserie. Men det var en grei "underholdningsbok" å kvele late sommerdager med. En perfekt bok for lesere som er på utkikk etter lettbeint spenning i denne kvelende sommervarmen.

Bakpå: I Terrebonne Parish i Louisiana holder en forferdelig hemmelighet på å bli avslørt av en kvinne hvis datter forsvant for sju år siden … Og nå har en ny ledetråd dukket opp – en dukke som er det uttrykte bilde av Claire Douchetts forsvunne barn. Til og med det lille fødselsmerket på jentas venstre arm er med. Da Claire tilfeldigvis får øye på den uhyggelig naturtro dukken i et utstillingsvindu i det franske kvarteret, blir hun sjokkert, og mer bestemt enn noen gang på å finne ut hva som skjedde med hennes elskede Ruby. Men da dukken blir stjålet og eieren av forretningen funnet død, innser Claire at den eneste hun kan vende seg til, er eksmannen Dave Creasy. Han jobbet tidligere som politi, men de siste sju årene har han tilbrakt i sitt eget private helvete med skyldfølelse og fortvilelse. Da Claire trengte ham som mest, stilte han ikke opp for henne. Vil hun nå få ham til å tro at dukken virkelig eksisterer? Det må hun, hvis de skal overleve konfrontasjonen med en brutal psykopat – dukkemakeren – som stjal deres fremtid for å få utløp for en besettelse som aldri vil la seg tøyle. ”Skrekkfylt spenning som holder leseren på pinebenken til siste side.” -          USA TODAYs bestselgerforfatter Karen Rose

Originaltittel: The Dollmaker
Norsk tittel: Dukkemakeren
Forfatter(e): Amanda Stevens
Sjanger: mysterie, suspense, krim, spenning, politidrama
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 363
Forlag: Mira Books
Norsk Forlag: Harlequin
Utgitt: 2004
Min utgave: 2013 (Pocket)
Lest: 23.07. - 28.07.2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Lovende og har stort potensiale til å bli skikkelig spennende).
Tittel: 4 (Litt creepy).
Omslag: 5 (Veldig creepy. Hater det dukkeblikket. Har lyst til å vende omsalget ned mot bordflaten fordi jeg kan ikke fordra det dette dukkeøyet. Så livløs, men samtidig så levende).
Baksidetekst: 4 (Denne boka må jeg jo bare lese).
Persongalleri: 4 (Savner dybde i karakterene. Syns de blir litt for pappfiguraktige).
Skrivemåte: 4 (Kjedelig og platt. Savnet større innlevelser og miljøbeskrivelser).
Favorittkarakter: Ingen i grunn. Følte ikke noe "connection" med noen.
Slutten: 3 (Veldig tynn og altfor forutsigbar).
Høydepunkt: De tjue siste sidene. Da er det endelig litt action.
Lavpunkt: Syns alt i alt at innholdet ble litt kjedelig og livløst. Det hele blir litt for tynt. Boka mangler det lille ekstra.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013

---

Boktrailer

---