Månedens Bokanbefaling (februar)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver, Ondskapens forkledning av Erica Spindler og Bite av Richard Laymon, er fra egen boksamling   

I februar leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Å vanne blomster om kvelden - Valérie Perrin

Outlaster - Nina Borge

The Midnight Lock - Jeffery Deaver

Beist - Ane Riel

Ondskapens forkledning - Erica Spindler (Jeg har en annen utgave)

Størst av alt: Om kjærlighetens natur - Lone Frank

Bite - Richard Laymon

Crux - Sven G. Simonsen

Februar var en nei måned. Jeg liker februar og mørketid, men det var ikke helt min måned siden det var mange bøker jeg ikke gikk overens med. Har ikke dårlig leselyst, heller. Men noen ganger velger man bare feil bøker.  Man er jo ikke synsk, heller, så det er vanskelig å vite på forhånd hvilke som faller i smak og ikke ..

➤ Det ble litt variasjon i forrige måned også. Litt krim, ungdomsroman, feelgood, suspense, thriller og roman.

➤ I februar ble bare 8 bøker lest. Februar er en kort måned, men har rikelig av tid, så er fortsatt ikke god på prioritering ...

➤ 2 av 6 planlagte bøker ble lest. The Thirteenth Tale av Diane Setterfield og The Whistling av Rebecca Netley rakk jeg ikke å begynne på før mot slutten av februar. De andre får jeg utsette til senere i år. Det blir da to strafferunder på meg. Og fire strafferunder fra januar. Strafferundene er at jeg skal velge noen bøker fra i år som jeg ikke rakk å lese og de planlagte bøkene som ikke ble lest i fjor. Så skal prøve å lese de bøkene fra i fjor og i år jeg rakk etter antall strafferunder det blir hver måned. Dårlig forklart, jeg vet ...

➤ De fleste bøkene jeg leste i februar begynte jeg å lese samme måned, bortsett fra Å vanne blomster om kvelden som jeg begynte å lese mot slutten av januar og The Midnight Lock av Jeffery Deaver, som jeg brukte lang tid på.

➤ De planlagte bøkene for februar som jeg leste var Størst av alt: Om kjærlighetens natur av Lone Frank og Ondskapens forkledning av Erica Spindler.

➤ Det ble noe smuglesing i februar, også, dog bare en bok. Det var Crux av Sven G. Simonsen som jeg leste den siste uka av februar.

➤ Kan ikke skryte over at det ble så mange femmere i forrige måned. Det ble bare to.

Og hvilken bok likte jeg best i februar?

The Midnight Lock - Jeffery Deaver

Det tok meg nesten en måned å lese den ut, men det var vel verdt det. Boka var stor og leser et hakk tregere på engelsk. Har ikke noe i mot å bruke tid på bøkene, for har rikelig av tid. Har ikke lest noe av ham siden 2017 og da The Bone Collector som er den første boka i Lincoln Rhyme serien. The Midnight Lock er bok nummer femten og den nyeste. Selv om jeg ikke har lest alle de andre bøkene siden The Bone Collector, gjorde det ikke noe. De kan fint leses frittstående.

Den er om en fyr som kaller seg Locksmith og bryter seg inn hos folk som sover. Han legger igjen spor etter seg. Ting er blitt brukt, ting blir flyttet til merkelige steder og gjør eierne nervøse når de våkner. Usikker på om han fremdeles er hjemme hos dem eller ikke.

Samtidig blir Lincoln Rhyme urettferdig behandlet på jobb. Noen vil sette en stopper for ham ...

 

Noen creepy scener og interessant etterforskningsprat man lærer mye av.

Anmeldelsen kan leses her.

Den andre femmeren gikk til en ungdomsroman. Ungdomsromanen var Outlaster av Nina Borge som jeg leste ganske tidlig i februar. Det er en bok om angst og skolevegring. Selv om man ikke lever med angst selv, så beskriver forfatteren det på en forståelig og troverdig måte. Den er om Adrian som lider av dette. Han liker seg ikke sammen med mengder av folk og han kan også få angst sammen med venner. Han føler seg mest hjemme med en Pc hvor han spiller Counter Strike med vennene sine. Noen av dem er venner fra virkeligheten og andre har han ikke møtt. De har få dager på å øve seg til en teamturnering. Men noe på skolen har skjedd slik at moren hans truer han med å ta fra ham Pc'n. Adrian og moren hans blir nemlig innkalt til et møte på skolen, fordi Adrian har mye fravær og karakterene hans har blitt mye dårligere.Det trues med utredning, men Adrian lover å bli flinkere på skolen, og samtidig øve med vennene sine til turneringen. Har han gapet over for mye?

Realistisk roman for ungdom om angst uten å overdrive. 

Anmeldelsen kan leses her.

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:

 

Crux: En fersk krimroman i år og oppfølger som fint kan leses som frittstående. Det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Jeg har lest forgjengeren Risiko. Crux ble lest i forbindelse med en bokbloggturné og derfor blir det ikke anmeldelse av den før i neste uke, fordi i en bokbloggturné får man en fast dato å skrive den på. Ser at amerikanske forlag og bokbloggere har ofte bokbloggturné, men det er første gang jeg er med på det. Bare håper at det ikke skjer tekniske feil eller noe, for det er typisk når noe skal gjøres på en bestemt dato. For en gangs skyld var jeg tidlig ute og leste boka siste uka i februar. På skolen gjorde jeg alltid innleverin og øving til prøve kvelden/natta før. Aldri tidligere. Men greit med god tid til en forandring.

 

Crux er en rask krimroman om Liv Eriksson som er en dame med tæl i. Det er også en krim for den som liker tempo og action. Den er om lumsk politiker og en gjeng som man ikke bør være med i. En politiker blir utsatt for en "ulykke" på T-banen og det mistenkes terror. Liv Eriksson får vite noe om politikerens fortid gjennom Dawit. En ung mann hun har ansvar for. Hun er for tiden urolig fordi han blir ofte sett sammen med Yonas og gjengen hans. Yonas har ingen god rykte på seg til tross for at han er karismatisk og får det som han vil. Liv vil få Dawit ut av gjengen før det er for sent. Samtidig søker hun opplysninger om politikerens bakgrunn som fører henne på en stor reise ... Vil hun komme trygt hjem igjen?

 

Ikke alt er helt troverdig og slutten ble vel enkel, men likevel en stødig og fascinerende krim.

 

 

Å vanne blomster om kvelden:  Feelgood er ikke helt min greie. Det blir ofte fluffy og sukkersøtt. Det minner for mye om romantiske komedier som jeg ikke klarer å se på. Men denne hadde en mørkere undertone og var ikke så klissete.

 

Den er om Violet som har hatt mye slit i livet. Hun har bodd i det ene fosterhjemmet etter det andre, og opplevd en familietragedie i voksen alder som gjør til at hun nesten aldri smiler lenger. Hun og mannen flytter til et sted fordi de har fått tilbud om en ny jobb og de skal jobbe sammen. Men mannen hennes hater det nye stedet og jobben, så han drar sin vei uten et ord. Violet blir overlatt til seg selv, men heldigvis har hun gode og snille medarbeidere. 

Hun er gravlundsvokter. Hun tar seg av blomstene, steller det som trengs, holder oversikt over gravstøttene, og diverse. En dag dukker en politietterforsker opp. Etter å ha blitt litt kjent med henne, kommer han senere og hevder at hun vet hvor mannen hennes er. Men er hun i det hele tatt interessert i å vite hvor han er?

Det høres kanskje ut som en vanlig feelgood bok, men det er også en liten krimsak i handlingen som ikke kan nevnes fordi det blir for avslørende. Derfor jeg likte denne bedre enn tidligeree feelgoodbøker jeg har lest og at den er litt mørkere.

Anmeldelsen kan leses her.

Bøker som var helt ok:

Beist: En av de underligste bøkene jeg har lest så langt i år, og har lenge hatt lyst til å lese noe av Riel fordi det virker som hun skriver dystre og annerledes bøker. Vanligvis liker jeg det, men denne boka ble dessverre for pornografisk.

Den er om Mirko som gjennom en avtale med faren lover å hjelpe til på nabogården når det er behov for det og han er der omtrent hver dag. Selv har han ikke noe i mot det, da han er betatt av Danica. Det er stor aldersforskjell på dem, og da Danica overtar gården, gifter hun seg med en mann som heter Karl. Han er kanskje noe rølpete og frekk, og Mirko liker ham ikke. Karl og Danica får sønnen Leon, og Danica merker tidlig at det er noe annereldes med ham. Han vokser fort og han er uvanlig sterk. Siden hun vil unngå rykteflom, holder hun ham hjemme istedet for å sende ham på skolen. Det er bare Mirko som klarer å håndtere ham og de får et spesielt bånd.

Men en stormfull natt skjer det en familietragedie, og Mirko og Leon legger ut på flukt sammen. Det er bare Mirko som kan ta seg av ham siden det er bare han som forstår Leons tilstand. Hvor flykter de og fra hva?

Anmeldelsen kan leses her.

Ondskapens forkledning: Min første bok av Erica Spindler. Den er om Liz' søster som plutselig forsvant fra jobb og alt av ansvar, og siden har ingen sett henne. De fleste mener at hun ble ustabil og derfor er saken henlagt på grunn av manglende spor. Selv om Liz og søsteren Rachel ikke har vært bestevenner i det siste, vet Liz at søsteren som er pastor, er ansvarsfull og har aldri vært ustabil. Derfor flytter hun til Key West hvor søsteren jobbet og bodde. Mens hun åpner egen praksis som familierådgiver, gjør hun sine egne undersøkelser for å bevise at politiet har tatt feil. Liz mistanker om at noe kriminelt har skjedd med søsteren hennes, forsterkes da noe forferdelig skjer med en ung klient av henne ...

Spennende å lese om et skjermet og varmt sted som Key West, men det ble litt for åpenbart det hele. Men fin bok å få med seg hvis man ikke krever noe annet enn lett underholdning, og noen ganger er det det man trenger.

Anmelelsen kan leses her.

Bite: Har lest mange gode bøker av Laymon, men dette var helt klart ikke den beste av ham. Den ble vel rar, selv til en Laymonbok å være ...

Den er om et tidligere kjærestepar som ikke har sett hverandre de siste ti årene. Sam får sjokk da hun sent en kveld dukker opp hjemme hos ham og ber om hjelp. En vampyr skal ha herjet med henne i ett år og hun orker ikke mer. Hun trenger hans hjelp for å sette en felle for ham og bli kvitt ham for godt. Uansett hvor hinsides alt virker, bestemmer Sam for å bli med hjem til henne. Ting er ikke nøye planlagt og dermed blir ting mer problematisk en forventet. Det gjør til at de må legge ut på en road trip. Men under bilkjøringen møter de på en mann som har andre planer for dem. Det virker som Sam og Cat havner i den ene knipa etter den andre. Samtidig må de kjempe mot hetebølgen.

Da jeg kjøpte denne var jeg klar for en ordentlig vampyrbok. Jeg er ikke storfan av vampyrer, men jeg liker dem. Men det var veldig lite vampyr og mye reising. God underholdning, Men det føltes ikke ut som en Laymonbok.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Bøkene jeg likte minst i februar:

 

Størst av alt: Om kjærlighetens natur: En bok jeg leste for av og til vil jeg lese noe helt ulikt meg og prøve meg litt på andre sjangre enn jeg vanligvis leser. Forskningsjournalistt Lone Frank har tatt kjærligheten for gitt, og etter at kjæresten hennes døde etter tretten år sammen, funderer hun på hvor mye kjærlighet har betydd for henne. Man blir kjent med hennes familie som barn, hennes barndom, oppvekst og hun utforsker kjærlighetens natur gjennom samtaler med forskjellige psykologer og hun gir eksempler på forskjellige eksperimenter som er blitt gjort oppgjennom årene innenfor forskjellige temaer. Skjønner hvorfor hun skriver en del om seg selv i boka, men likevel ble den for noe subjektivt. Hadde tenkt meg 30% mer vitenskap. Spesielt interessant var det å lese om ensomhet og hvordan datingsmetodene har forandret seg oppgjennom årene.

Anmeldelsen kan leses her.

Ryggperspektiv av bøkene:

 

 

Jeg liker februar, men det var vanskelige bøker. Ikke bøker som var vanskelig å forstå, men som jeg gikk dårlig overens med. Så, får late som februar aldri har skjedd ... 😈

---