Helgelektyre(320)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Cabin at the End of the World av Paul Tremblay, og Full spredning av Nina Lykke, er fra egen boksamling


Definisjonen av umulig - Camilla Sandmo
Full spredning - Nina Lykke
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson


I går leste jeg ut denne:

The Cabin at the End of the World - Paul Tremblay

Den brukte jeg litt tid på, for leser ikke engelske bøker så veldig fort og det får bare ta den tiden det tar. Jeg foretrekker å lese horror på engelsk for det blir mer "seriøst". Det gjør ikke noe å bruke tid på enkelte bøker heller. 

The Cabin at the End of the World høres ut som en typisk horrorbok. Dette er ikke en ren horrorbok, men blandet med litt forskjellige elementer.  

Den er om Andrew og Eric som har med sin adoptivdatter, Wen med til en hytte som ligger litt øde til. De er der for å søke roen. Mens Wen er ute og fanger gresshopper, for så å slippe dem ut av glasset senere, kommer det en mann inn i deres område. Han presenterer seg som Leonard og godsnakker med Wen. Men noe han sier får henne til å føle ubehag og hun går så inn i hytta for å advare de andre. Hun føler at noe er galt. Mens hun prøver å forklare dem om Leonard, viser det seg at han ikke er alene. Sammen med noen få andre går de mot hytta deres. Hva vil de?

Dette høres kanskje ut som en typisk horror bok som man har lest og sett mange ganger før. På en måte er det også, men det er skrevet på en måte at det fylles med herlige undertoner. Historien er dypere enn det den utgir seg for å være. Dette er en elsk eller hat bok. Noen vil hate avslutningen for eksempel uten at jeg skal utdype hvorfor, for vil ikke avsløre noe, men denne boka har en av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste. Både måten boka er skrevet på gjennom dialog og avslutning er gjort på en smart måte. Man forbinder ofte ikke horror med smart. Der blir man ofte oppgitt over dumme løsninger. Ofte er det mange som tror at siden horror er min favorittsjanger, så liker jeg sikkert alt som har med horror å gjøre. Det stemmer ikke. Jeg har lest mye horror som har skuffet meg og det finnes mange type forskjellig horror også, som jeg ikke liker alt av. Så vil bare understreke at selv om det er horror, ikke er eneste grunnen til at jeg liker den. Det er ikke sånn det fungerer.

Synd man må være så diffus når man diskuterer boka, for det skal ikke mye til før man røper noe, og det vil jeg helst unngå. Jeg var skeptisk til den i starten, men ble positivt overrasket. Det skjer ikke ofte. Det er morsomt å lese diskusjoner om denne boka, for mening om både handling og slutt er veldig delte.

Samme dag begynte jeg å lese ungdomsromanen Definisjonen av umulig av Camilla Sandmo. Den er jeg ikke så godt kjent med ennå med tanke på at jeg ikke har kommet så langt i den. Jeg liker ikke å si så mye om bøker jeg ikke kjenner så godt til. Det blir så famlende. Men så langt har jeg lest om Hanna. Hun tilbringer sommerferien på Vårøy hos bestefaren hennes som har vært en tradisjon i mange år. Bestemoren hennes døde for noen år siden. Der er det lite som skjer, men heldigvis har hun en god venninne der, som hun ser en gang i året og de har et spesielt bånd. Hun har også en stjernekikkert å kvele tid med mens hun drømmer om å bli astronaut. Ved en tilfeldighet møter hun en gutt rundt hennes alder. Hvem er han, og hvorfor støter hun på ham hele tiden?

Jeg er ikke helt glad i bøker med flørting og romanse uansett hvilke målgruppe bøker retter seg i mot, men jeg liker humoren og at Hanna er litt rappkjeftet, så jeg kjeder meg ikke helt ennå. Ikke en historie jeg vanligvis liker, men tror jeg liker den litt bedre enn det jeg først forventet. En helt grei ungdomsroman så langt.

I denne uka begynte jeg å lese så vidt Leonardo da Vinci av Walter Isaacson. Han har tidligere skrevet om Steve Jobs. Jeg har ikke kommet så langt i da Vinci boka, for jeg leste mest i The Cabin at the End of the World den siste tiden, siden jeg ikke hadde mange sider igjen. Har også fargelagt og spilt en del Nintendo. Rett prioritering har ikke vært helt på plass i det siste, men skal få til å lese mer i den i helga.

Som i forrige helg leser jeg fremdeles Full spredning av Nina Lykke. Jeg liker humoren og synes at noen kommentarer er treffende, men selve handlingen er noe tungtrødd. Utroskap er heller ikke spesielt nyskapende å skrive roman om, men det er skrevet på en litt annerledes måte. Likevel føler jeg at det ikke er et tema som interesserer meg. Heldigvis har romanen en del humor som redder meg gjennom boka slik at det ikke er altfor seigt.

Hvis jeg blir ferdig med noen av disse bøkene, skal jeg begynne å lese en psykologisk thriller blandet med litt skrekkelementer og det er;The Woman in the Dark av Vanesssa Savage. Ukjent bok og forfatter for min del, men kom tilfeldigvis over den da jeg var på leting etter horrorbøker. Jeg liker ikke den nye retningen horrorbøker har tatt. Nå skal de være så rørende og hjertevarme istedet for fæle og skremmende. Hva er greia? Savner horrorbøker slik de ble skrevet rundt 70-80 - tallet, med intensitet og mye undertoner.The Woman in the Dark virker å ha et interessant konsept, men har mine tvil. Synes mye av dagens horrorbøker er litt bleke.

Ved siden av lesingen, har jeg fargelagt daglig og det jeg har fargelagt i det siste er dette:

Vanskelig å ta bilde av og til uten at det blir lysstriper med.

Motivene er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Et annet motiv jeg også har fargelagt litt på:

Motivet er fra denne boka:

Tattoo Designs - m.fl.

God helg.

Ukas låt: Marching on Versailles - AD INFINITUM

---

---