Tenk at mamma sitter og ser på TV i morgen! Hele
Drammen. Hele Norge. Ja, kanskje til og med store deler
av verden.
Tankene gikk tilbake til den annonserte kunngjøringen
fra dronningen.
Det ble sagt at det dreide seg om noe av
det viktigste i monarkiets historie. Hva kunne det være?
Tove Taalesen er debutant, men er kanskje allerede et kjent navn for noen. Hun var lakei for kongeparet, og sluttet i 2018. Hovedpersonen i Dronningen har en felles ting med Taalesen, og det er nemlig at hun også er lakei. En tilfeldighet?
Et nølende ja til en annerledes jobb
Etter en del nøling og usikkerhet, takker Tale Voss ja til jobben som lakei. Hun vet hun blir strengt bevoktet, men slik er det når man jobber for kongeparet. Man må ha plettfri bakgrunn og være temmelig strukturert. Sikkerheten på Slottet følger ikke med henne bare på jobb, men også hva hun gjør i privatlivet.
En stor gallamiddag planlegges omhyggelig, som skal sendes direkte på Tv. Nervene er i høyspenn hos mange og hele landet gleder seg til å se på. Tale er ung og føler seg klønete, men det er viktig for henne å gjøre en god jobb og bli akseptert av Dronningen. Samtidig ønsker hun å gjøre moren og hennes venner på sykehjemmet stolte, siden moren hennes er svært interessert i kongefamilien. Men, til tross for sikkerhetstiltakene og forsiktigheten alle er nøye med som jobber for kongefamilien, er det noen som har klart å luske seg inn på Slottet. Han er ute etter hevn. Hvorfor, og hva har han planlagt for Dronningen?
Boka er veldig stor. Den er på over fem hundre sider. Selv om den føles og ser tung ut, er den ikke det. Den er veldig lettlest, siden boka består av korte kapitler og skifting av perspektiver byttes ofte, og gjør boka mer levende.
Annerledes omslag og innhold
Usikker på om denne boka var noe for meg, for er ikke helt fan av monarki, og ikke alltid enig med kongefamilien, men det var noe med omslaget som fanget interessen. Den fikk meg til å tenke på Snehvit. Også morsomt med en krimbok med en litt annerledes setting. Selv om man vet hvem den onde er og hvorfor, var det spennende å lese om planleggingen av både gallamiddagen og hevnen. Det var også spennende å lese om Tale Voss som er ny i en jobb, som man ikke leser så mye om i krimbøker ellers. Man blir spent på om hun er bra nok for jobben, eller om hun er for "vanlig" til den type jobb, som er både spesiell og krevende enn andre yrker på et vis. Det som var mest fengslende med hele boka, er at man får innblikk i hva som skjer inne på Slottet og om nyhetsankerne som forteller om begivenhetene.
Taalesen har kanskje et veldig lett språk, men hun skal ha for at både persongalleriet og historien har et godt driv, spennende aspekter, og det er alltid noe som skjer. Man må bare lese litt til og litt til. Hun vet hvordan man skal holde på interessen. Selv om man vet tidlig hva som skjer og hvorfor, var det likevel spennende å lese oppbygningen frem mot slutten. Et godt førsteinntrykk!
Originaltittel: Dronningen
Forfatter(e): Tove Taalesen
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 546
Forlag: Panta (Linker til en bokhandel istedet for forlag, siden forlaget ikke har aktiv hjemmeside for øyeblikket).
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 05.08. - 14.08. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Stødig, spennende og annerledes plot, i hvert fall setting.
Tittel: 5 Enkelt og vekker spenning med en gang.
Omslag: 5 Liker ikke omslag med ansikt på, fordi jeg vil forestille meg de jeg leser om. Men dette er gjort på en kreativ og annerledes måte. Får meg til å tenke på Snehvit.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka. Mystisk, annerledes og vekker oppsikt.
Skrivemåte: 4 Ganske enkelt og ikke mye tyngde. Kapitlene er svært korte og raske. Men hun holder spenningen oppe og historien er i stadig utvikling.
Persongalleri: 4 Tja, litt stereotypiske i en krimbok. Men likevel er de fremdeles interessante å lese om og noen er også morsomme, på grensen til sære å lese om. Det øker underholdningsnivået.
Favorittkarakter: Tale. Man blir nesten like spent som henne om hun klarer jobben eller ikke, og Gunnar Koppang. En noe sarkastisk nyhetsanker.
Slutten: 3 Som forventet og ikke helt det store. Det blir noe Hollywoodaktig over det hele.
Høydepunkt: Lettlest storbok med mange spennende karakterer og ofte skifting av perspektiv.
Lavpunkt: Språket er kanskje litt for lett og rett frem aktig til krimbok å være, men det gjorde ikke noe.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar