Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Der hun lå av Kimberly McCreight, og The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, er fra ege boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Kvinnene jeg tenker på om natten: i fotsporene til mine heltinner - Mia Kankimäki
* Datter savnet - Harlan Coben
Antall leste sider i forrige uke:
774 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Ingen bøker ble anmeldt i forrige uke. Det ble innlegg om leseplaner for september og månedens bokanbefaling. Det blir gjerne sånn rundt månedskiftet.
Bøker som leses nå:
* Andre guder - Jørgen Brekke
* Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Planlagte bøker denne uken:
* Dette er Gomorra - Tom Chatfield
* Kjære Edward - Ann Napolitano
I forrige uke leste jeg ut to veldig forskjellige bøker. Det ble både kvinnelitteratur og thriller.
Har litt skrekken for kvinnelitteratur. Mest på grunn av at jeg ofte opplever det som tørt og veldig langdrygt. Boka av Mia Kankimäki, var også noe tørr og hadde noen langdryge partier, men det meste av innholdet var interessant. Grunnen til det er nok at hun har valgt å skrive om veldig forskjellige kvinneskikkelser for å få litt bredde. Det er både om forfattere, kunstnere og oppdagelsesreisende. Den mest kjente av dem i samlingen er nok Karen Blixen. Selv syntes jeg at det var mest spennende å lese om kunstnerne.
Kvinnene jeg drømmer om natten er på en måte litt biografisk og byr på en del reiseskildringer. Hovedpersonen har ingen mann eller barn, og nettopp blitt arbeidsledig. Hun finner trøst i disse kvinneskikkelsene hun skriver om og følere et felleskap, for dette er om kvinner fra forskjellige tidsepoker og er fra forskjellige deler av verden, som har vært banebrytende og inspirerende for andre kvinner. Man trenger ikke alltid å leve et A4 liv for å virke normal, og for å finne mening med livet. Selv om hovedpersonen føler seg litt utenfor alt sammen, prøver hun å finne mening med livet gjennom disse kvinnene hun gjør research om.
Som sagt, ikke helt mitt tema når det gjelder kvinnelitteratur, men likte denne bedre enn forventet, og man blir godt kjent med personene som blir presentert i boka.
Den andre boka jeg ble ferdig med var Datter savnet av Harlan Coben. Etter mange års pause fra ham, for jeg leste så mange av bøkene hans i en periode, begynte å lese av ham igjen tidligere i høst. Da leste jeg Den fremmede. Jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men det blir. Jeg ligger litt etter med anmeldelsene, dessverre, men jobber med saken. Jeg må si at jeg likte Datter savnet et hakk bedre enn Den fremmede. Noe som er litt rart siden jeg var skeptisk til konseptet i Datter savnet. Den virket noe typisk, men heldigvis ble den ikke det. Coben har skrevet mye variert, men her er han tilbake når han skriver godt. Den er om en familie som er bekymret for datteren sin Paige for etter en ukjent episode på college har hun havnet i feil miljø, og de vet ikke hvor hun befinner seg. I bygget hvor familien har leilighet får faren, Simon Greene, tips fra noen andre som bor i samme bygg, om at de har sett datteren han som gatemusikant. En dag tar Simon turen der hun er blitt observert og etter at hun er ferdig, prøver han å snakke med henne, men hun flykter og det viser seg at hun har en kontrollerende og voldelig kjæreste. Noe skjer med denne kjæresten senere og datteren deres er som sunket under jorden. Simon vil gjøre alt for å finne henne før det skjer henne noe, før det er for sent.
Slutten er noe forutsigbar, men syntes ikke det ødela spenningen. Boka består av korte kapitler, mange spennende karakterer, høy tempo og mye sarkasme. Det var morsom lesing.
Det eneste som var irriterende med boka er foreldrene til Paige som har vært sammen i mange år som hele tiden trenger bekreftelse på hvor mye de elsker hverandre. Det har skjedd litt i andre bøker til Coben også. Den delen er litt for amerikansk, men heldigvis tar det ikke alfor stor plass i boka.
Tidligere i dag leste jeg ut Der hun lå av Kimberly McCreight. Syntes boka var mer latterlig og giftig enn spennende. Selve saken er tragisk og trist med tanke på at det blir funnet et lite spedbarn død ved en skogkant, rett ved universitetet i et småsted. Det er ikke det som er latterlig, men skrivemåten, de fleste karakterene og hvordan det hele utspiller seg. Det er altfor forutsigbart. Så det tok tid å komme seg gjennom de 415 sidene. Trist sak, men forferdelig skrivemåte og oppbygning, så klarte ikke helt å engasjere meg i denne. Det virket nesten som om alle i det lille stedet hadde negative tanker og meninger om alle. Dette var en krimbok man bare ble irritert på. Baksideteksten sier at hovedpersonen heter Molly Anderson, men i innholdet og fleste andre steder jeg har sjekket, heter hun Molly Sanderson.
Molly Sanderson er journalist og sammen med ektemannen Justin og datteren deres Ella, er de ganske nye i Ridgedale. Det er et pent lite småsted i New Jersey og de flyttet dit for at Justin har fått jobb ved universitetet. Molly jobber for en liten lokalavis, og det er ikke akkurat store saker å skrive om, men en dag skjer det noe rystende. Liket av et spedbarn blir funnet i en skogkant ved universitetet. Klarer Molly å gjennomføre saken med tanke på at hun har mistet et barn selv?
Etter å ha lest ferdig den, begynte jeg så smått å lese en ny bok, og det var: Andre guder av Jørgen Brekke, som er første bok i en ny serie. Den serien baserer seg på De ti bud. Forskjellige forfattere bidrar til denne serien, og første man ut er Jørgen Brekke. Jeg har ikke lest så langt i den ennå, men liker fortellerstemmen så langt. Jeg har lest noen bøker av Brekke før og det er: Alle kan drepe, Avgrunnsblikk, og tror jeg liker Andre guder bedre enn de nevnte så langt.
Jeg vet ikke så mye om den ennå, men den er om Jonny som får besøk av politifolk etter en bilulykke, og Linda som er på et krisesenter. Man er kastet på en måte midt i en handling og underveis får man vite hva som har hendt tidligere. Liker fortellerstemmen så langt, og synes Jonny er mest fascinerende å lese om så langt.
I helga leste jeg ikke videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, for det fristet ikke, så skal ta igjen lesingen av den i denne uka. Jeg liker deler av den og noen av karakterene, og samtidig oppleves boka som noe anstrengende siden den er litt kompleks. Så den er litt vanskelig å leve seg inn i forhold til andre sjangre jeg leser. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og tror hun liker den noen hakk bedre enn meg. Har kommet over halvveis, så det er overkommelig.
Natt til søndag begynte jeg å lese: Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen. En bok som jeg har sett på en stund og jeg liker litt underlige titler. Den er om Lars Lukassen som får en lederstilling, for han må ta over noen som må være litt fraværende på grunn av sykdom i familien. Lars må overta en sak der den døde er en mann Lars kjente for mange år siden. Saken gjør til at han møter på spøkelser fra fortiden. Samtidig har han en del av ansvaret for datteren Annie. Så han har mer enn nok å gjøre på jobb og i privatlivet. Samtidig møter vi Johanna som nettopp har flyttet for å jobbe som lærer. Sammen har hun med seg en hund og hun virker som en kvinne som bærer på mange hemmeligheter. Kommer man i dybden på henne, eller vil hun alltid være lukket? Boka tar en uhyggelig vendig med tanke på at noen lokker til seg barn for å fortelle dem historier.
Jeg liker stemningen i boka så langt, at den er noe mørk og har en noe dyster atmosfære, men det er mulig for en flørt, eller forelskelse mellom noen hovedpersoner, og det har jeg ikke helt sansen for, siden det er litt typisk. Får håpe det ikke får for stor oppmerksomhet i boka.
Jeg blir muligens ferdig med både Tro meg når jeg lyver og Andre guder før uka er over, og da skal jeg lese Dette er Gomorra av Tom Chatfield og Kjære Edward av Ann
Napolitano. Siden jeg ikke kjenner til bøkene så godt ennå, venter jeg til å skrive om dem til jeg har lest en stund i dem og blitt bedre kjent. Jeg liker det best å gjøre det på den måten. Uansett er det to bøker som virker interessante!
Napolitano. Siden jeg ikke kjenner til bøkene så godt ennå, venter jeg til å skrive om dem til jeg har lest en stund i dem og blitt bedre kjent. Jeg liker det best å gjøre det på den måten. Uansett er det to bøker som virker interessante!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar