She frowned. 'What if her parents don't report her missing?'
'Why wouldn't they?'
'Well, what if she's a runaway from out of state? Even if her folks did file a missing-persons report back in her hometown, the police here wouldn't necessarily be aware of it.'
'The last time I looked, runaway kids favored New York City, California, Florida - just about any place besides Harrisburg, Pennsylvania.
'There's always an excption to any rule.'
Hannaport laughed softly and shook his head. 'If pessimism were a competitive sport, you'd win the world series.'
She blinked in surprise, then smiled. 'I'm sorry. I guess I am being excessively gloomy.'
Hvorfor blir ikke den uskyldige og skjønne jenta meldt savnet?
Stormfull begynnelse
En umenneskelig storm er i ferd med å roe seg. Carol og Paul kommer trygt hjem etter et møte med adoptivbyrået. Samme dag oppdager Paul noe gjennom vinduet. Gjennom stormen tror han at han skimter noe eller noen i hagen, men hvem kan være ute i dette været, eller bare halluniserer han på grunn av uværet? Senere kommer Carol utfor en liten bilulykke. Bilen hennes treffer en jente som løper rett ut i veien uten å se seg for. Carol får veldig til omsorgsfølelse for jenta og får treffe henne på sykehuset. De knytter bånd ganske raskt og hun synes det er rart at foreldrene hennes ikke dukker opp, eller har meldt henne savnet. Jenta selv husker ikke hvem hun er eller hvor hun kommer fra. Foreløpig får hun navnet Jane Doe. Carol synes synd på henne og får en slags morsfølelse overfor henne. Siden sykehuset ikke kan oppbevare henne så mye lenger selv om hun har hukommelsestap, tar Carol og Paul henne med hjem hos dere for å ta vare på henne. De har lenge lengtet etter et barn selv og de bestemmer seg for å gi henne et hjem enn så lenge til noen sender en etterlysning etter henne. Carol sliter med mareritt selv om hun og Paul synes det er herlig å ha Jane hjemme hos seg. Siden Carol er barnepsykiater, vil hun prøve hypnose på jenta i korte perioder for å se om de finner svar på hvem jenta er. Senere planlegger de en hyttetur sammen, men Paul må bli ferdig med et parti av et bokmanus før han kan dra, men Carol insisterer å dra i forveien med Jane og han kan komme etter noen dager senere. Til tross for at Paul synes at Jane er en trivelig jente, stoler han nok på jentene til å dra alene på tur? Er det smart av ham å la Carol dra til et øde sted med en person de kjapt kjenner?
Dean Koontz ble ofte omtalt før i tiden i media som Stephen Kings lillebror siden de ofte skriver i samme sjanger og betraktet som "konkurrenter" av media, men mange mener at Koontz aldri kom helt i høyden med Stephen King, selv om de produserer omtrent like mye.
The Mask er en av de mer ukjente bøkene av Koontz, og han ga ut boka under pseudonymet Owen West i 1981. Dette er en veldig kort og stemningsfull horrorbok, og er det noe Dean Koontz kan så er det å beskrive naturkatastrofer. Det gjør han nesten virkelighetstro. Det er nesten som å være der og oppleve kraften selv. Det merkes også at denne romanen er litt gammel da forfatteren i boka, Paul, fremdeles bruker skrivemaskin.
Corny sexscener
Det er en heftig sexscene med i boka mellom Paul og Carol. Den skal visstnok være dampende sexy, men blir istedet komisk fordi det virker både malplassert, tilgjort og overdrevent, nesten som i en scene fra en såpeserie. Ikke noe galt med såpeserier siden jeg ser en del av det selv, men det var på en måte komisk å lese det av en eller annen grunn, og jeg hadde nesten lyst til å le. Flere små sexscener følger med i denne korte boka.
Til tross for corny sexscene er dette en god horrorbok i kjent Dean Koontz stil. Selv om han aldri er på høyden med min forfatterhelt, Stephen King, gjør han det bra. Han skriver godt, skaper ordentlig atmosfære og rare hendelser. Selv om historien i seg selv ikke er spesielt original eller skiller seg ut på noen måte, gjør det ikke noe. Den er spennende og har noen gode horrorøyeblikk som er verdt å få med seg. Han er god på å få frem stemning og uhygge, som ofte uteblir i dagens horror og thrillerbøker generelt. Men her er det rikelig av uhygge og med tanke på hvor kort boka er, rekker man å bli godt kjent med karakterene. Det jeg hadde minst sansen for, spesielt mellom hovedkarakterene Carol og Paul, er at det blir litt vel mye I love you.
The Mask er en underholdende og småuhyggelig horrorbok med mye atmosfære. Historien i seg selv er som nevnt en smule forutsigbar, men føler ikke at det gjør noe siden historien likevel er underholdende og man blir engasjert. Historien er solid til horror å være, og selv om man har på følelsen av hva som vil skje til slutt, er man nysgjerrig nok til å bla videre helt til siste side. Dette er ikke Koontz beste, men han kan det med å lage stemning. Det skal han ha ros for. Min favoritt av ham er fremdeles: Intensity.
Bakpå:
SHE HAD APPEARED OUT OF NOWHERE IN
THE MIDDLE OF TRAFFIC ON A BUSY DAY,
IN FRONT OF CAROL'S CAR ...
A teenager with no past, no family, and no memories.
A teenager with no past, no family, and no memories.
Carol and Paul were instantly drawn to her, this girl they
named Jane - she was the daughter they never had.
Then the hauntings began - ghastly sounds in the dark
of night; a bloody face in the mirror; a dim but
persistent sense of fear.
Where had Jane come from? Was she just an orphan
Where had Jane come from? Was she just an orphan
in need of love? Or was she hiding a more sinister
purpose? Who was the girl behind the mask?
Praise for
Praise for
DEAN KOONTZ
'Koontz redefines suspense'
'Koontz redefines suspense'
The Times
'Super suspensful with a double-take finish'
'Super suspensful with a double-take finish'
Observer
'Fast and furious'
'Fast and furious'
Mail on Sunday
Originally published under the pseudonym Owen West
Originally published under the pseudonym Owen West
Originaltittel: The Mask
Norsk tittel: Bak masken
Forfatter(e): Owen West (Pseudonymet til Dean Koontz)
Sjanger: horror, suspense
Målgruppe: voksen
Antall sider: 245
Forlag: Berkley Books
Norsk forlag: Damm (før det ble forandret til Cappelen Damm)
Utgitt: 1981
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 02.04. - 09.04. 2018
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 4 Ikke spesielt originalt, men mye atmosfære, spennende persongalleri og liker hvordan forfatteren beskriver naturkatastrofer på. Det er svært levende.
Tittel: 3 Noe kjedelig tittel, kanskje. Det pirrer nysgjerrigheten litt, men det er ingen nyskapende tittel.
Omslag: 2 Liker originalen bedre.
Baksidetekst: 4 Vekker interessen med en gang.
Skrivemåte: 4 Levende værbeskrivelser, stemningsfult, gode karakterbeskrivelser og småspennende plot selv om det ikke er spesielt originalt.
Favorittkarakter: Carol. Omsorgsfull og veldig moderlig overfor alle virker det som.
Slutten: 3 Ikke den beste slutten, men greit nok.
Høydepunkt: Stemningsfull, interessant persongalleri, og fascinerende hendelser.
Lavpunkt: Boka er veldig kort til å være horror, så hadde ikke hatt noe i mot om boka var litt tykkere for å ta vare på den anspente stemningen.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Flott omtale, som fristet meg til å ta frem Det tause hjørnet som kom i posten nå i uken :) Ha en fin søndag Ina!
SvarSlettGod morgen og takk. =) Så hyggelig.
SlettSelv foretrekker jeg å lese Stephen King, Dean Koontz, R.L. Stine, og horror generelt på engelsk for når jeg leser horrorsjangeren på norsk, så føler jeg at det blir ikke helt det samme. Spesielt når det gjelder oversettelsene av Stephen King. Da er det nesten som om fortellerstemmen hans forsvinner i oversettelsen. Vanskelig å forklare. Så leser horror på engelsk så ofte som mulig.
Kos deg med Det tause hjørnet og i lige måde. Ha en fin lesesøndag. =)