Jon: Liss er kul.
Pusur: (Tenkeboble) Jepp.
Jon: Og hun liker meg.
Pusur (Tenkeboble) Det gjør hun.
Jon. Men?
Pusur: (Tenkeboble) Jeg fatter det ikke.
Herlig karakter
Hva kan man si? Pusur er Pusur og han er seg selv i enhver situasjon. Derfor må man bare digge ham. Jeg lker hans særegne personlighet, sarkasmen og at han lar ikke verden overgå ham på noen måte. Han tar ting som det kommer og bare tar ting helt med ro, slik det passer ham.
Pusur ble som kjent skapt av Jim Davis i 1978. Jim Davis vokste opp på en gård med 25 katter, så det er kanskje ikke så rart at det nettopp ble en katt som fikk hovedrollen i tegneserien hans? Det var også lurt av ham, for katter kan være veldig festlige, både katter fra virkeligheten og Pusur. Katter er jo kjent for virkelig å ha personlighet og være litt "sjefete", men hvem elsker vel ikke katter?
Pusur har et skikkelig sovehjerte.
Vi som har lest en del Pusur og som har sett animasjonsserien hans vet at han elsker to ting i verden og det er; lasagne og å sove. Han betrakter også sin eier ofte som om han er en dust. Det er også en kjent sak at Pusur hater mandager.
Humor med mange gode poeng
I dette juleheftet deles det opp på samme måte som Blondie og Snøfte Smith. Hver side byr på en ny historie og humortype er situasjonskomedie. Av og til dukker det opp en side her og der med tre forskjellige striper som ikke har noe med hverandre å gjøre. Det går mye i sarkasme og gode poeng. Det er den type humor. Jeg liker sarkasmen til Pusur. Den er hverdagslig og han klarer å få frem mange gode poeng uten å ovedrive. Han er som kjent for å være meget selvopptatt og få det som han vil. Men tegneserien og juleheftet består ikke bare av Pusur. Men også hans eier, Jon, og kjæresten hans, Liss dukker opp. Og selvfølgelig dukker også hunden Jølle opp.
Morsomt at eieren Jon kan å lese tankene til Pusur for tenk å lese tankene til sin egen katt. Det hadde vært utrolig gøy å vite hva dyr tenker generelt.
Pusur er et morsomt julehefte med mye sarkasme og ablegøyer. Han er ikke den som forandrer seg så da vet man hva man får, men Pusur er og blir morsom med sine observarsjoner. En av de bedre juleheftene i år.
Bakpå:
Ingen baksidetekst, bare reklame.
Originaltittel: Garfield Ingen undertittel
Forfatter(e): Jim Davis
Sjanger: julehefte, humor
Målgruppe: for alle
Antall sider: 34
Forlag: Egmont Kids Media Nordic AS
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016
Lest: 07.12. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Gode, gamle Pusur. Han må aldri forandre seg).
Tittel: Kan på en måte ikke vurderes siden det ikke er med undertittel.
Omslag: 4 (Ser veldig morsomt ut og man får lyst til å lese).
Baksidetekst: Kan ikke dømmes siden det bare er reklame.
Skrivemåte: 4 (Pusur må aldri forandre seg for elsker sarkasmen hans og at han er veldig sta og egen).
Favorittkarakter: Pusur, selvsagt. Han er noe for seg selv.
Slutten: Heftet består av forskjellige historier så derfor kan jeg ikke dømme "slutten".
Høydepunkt: Pusur er like sarkastisk og kynisk som alltid, med sine sære observasjoner.
Lavpunkt: Tykkere hefte hadde vært fint for det går for fort unna.
Terningkast: 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar