At jeg ikke innså det før, kom av det håp som hele tiden fantes i meg, alle de latterlige drømmer en tyveåring kan bære på, om kvinner og kjærlighet, om venner og glede, om hemmelig begavelse og plutselig gjennombrudd. Men da jeg var fireogtyve, så jeg det som det var. Og det var okey, det, jeg hadde mine små gleder, jeg også, det var ikke det, og jeg kunne utholde hva det skulle være om ensomhet og fornedrelse, det fantes ingen bunn i meg, bare kom med det, dager, kunne jeg tenke, jeg tar i mot, jeg er en brønn, jeg er det mislykkedes, det elendiges, det stakkarsliges, det ynkeliges, det pinliges, det gledesløses og det forsmedeliges brønn. Kom med det! Piss ned i meg! Drit også, hvis dere vil! Jeg tar i mot! Jeg holder ut! Jeg er selve utholdelsen!
|
Gubbelitteratur? Bøker skrevet av en selvdigger? En mann som vil ha mye oppmerksomhet? Er dette litteratur for meg? Helt ærlig vegret jeg meg lenge før jeg tok motet til meg og bestemte meg likevel for å lese Min Kamp 1, til tross for at jeg aldri skulle lese denne boka for jeg trodde ikke det var noe for meg. For hva slags litteratur er det egentlig? Jeg var meget skeptisk til denne bokserien fordi for det første ble jeg foret opp av alt maset Min Kamp - bøkene fikk, både på TV, i aviser, de tok nesten "all plass" i alle bokhandler og var nevnt på nesten hver bidige bokside på nettet. Aldri om jeg skulle følge strømmen og hive meg på den bølgen. Men så er det denne nysgjerrigheten, da, som jeg ikke alltid klarer å styre. Hva er det som er så spesielt med disse bøkene? Hvorfor snakker "alle" om dem? Og til slutt, først nå, etter at hysteriet har lagt seg og fire år etter at den første boka i Min Kamp-serien ble publisert, bestemmer jeg meg endelig for å lese den første boka bare for å se om det er noe for meg eller ikke. Og når boka er så avsluttet, sitter jeg med dyp anger over at jeg ikke har lest den mye tidligere, men bedre sent enn aldri ...
Først trodde denne leseren at dette var såkalt "gubbelitteratur", som jeg velger å kalle det. Bare for menn som befinner seg i en slags midtlivskrise eller leser bare bøker fra en bestemt sjanger. Det er det i hvert fall ikke. Og hvem skriver seks bøker som bruker seg selv som hovedperson og de rundt seg fra virkeligheten i hele seks bøker? Er det en mann som digger seg selv og tror at hans liv er mer fengende enn andres? Tvert i mot. Karl Ove Knausgård er heller det motsatte. Han har mye usikkerhet i seg, er veldig følsom og sympatisk. I alle fall er det slik han fremstiller seg selv i boka.
Her beskriver han en sorgprosess etter farens død. En far som Karl Ove og broren hans hadde et anstrengt/usikkert forhold til. Faren hans var en hard/streng mann som til slutt døde av for mye alkohol. Hele boka går utpå Karl Oves refleksjoner over livet hans hittil, relasjonen til faren, hvordan han og broren Yngve prøver å vaske og rengjøre huset som faren deres og farmoren deres bodde i da han døde, og arrangere en verdig begravelse til tross for at de er på en måte lettet over at han er død.
Min kamp 1 er en herlig, dyster, oppsiktsvekkende, intens, ærlig, observerende roman/selvbiografi om død, familierelasjoner og veien mot et forfatterskap. Karl Ove Knausgård forteller fra sin ungdom og frem til voksen alder om forskjellige situasjoner i livet, hans oppfatninger, usikkerhet, å finne sin plass i livet og finne ut hvem han er. Fortellerstemmen hans er stor og det føles som om han snakker direkte til leseren istedet for å skrive. Dette er en mann som skriver rett fra levra! Ingen tvil om at også neste boka i serien også skal leses!
Bakpå:
Romanen åpner med svimlende beskrivelse av døden. Derfra fortelles det om forfatteren Karl Ove Knausgprds kamp for å mestre livet og seg selv og sine egne ambisjoner på skrivingens vegne, i møte med de menneskene han har rundt seg. Min Kamp. Første bok utforsker det å være overgitt en verden som ser ut til å være komplett, avsluttet, lukket. Romanen beskriver det unge blikkets varhet og usikkerhet, der det registrerer andre menneskers tilstedeværelse og vurderinger med en åpenhet som er voldsom og nesten selvutslettende i sin konsekvens. I en borende prosa som oppsøker det sårbare, det pinlige og det eksistensielt betydningsbærende, blir dette en dypt personlig romanm selvutprøvende og kontroversielt. |
Forfatter(e): Karl Ove Knausgård
Sjanger: prosa, roman/selvbiografi
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 435
Norsk Forlag: Forlaget Oktober
Utgitt: 2009
Min utgave: 2010 (Innbundet)
Lest: 19.09 - 28.09. 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Nyskapende og meget interessant plot).
Tittel: 5 (Tittelen er beskrivende og passende. Faller i smak).
Omslag: 5 (Abstrakt, rent og nøytral fargekombinasjon).
Baksidetekst: 3 (Hm, er det egentlig noe for meg? Litt skeptisk).
Persongalleri: 5 (Levende og lett å se disse menneskene for seg).
Skrivemåte: 6 (Karl Ove Knausgård er en råtass til å skrive. En fyr som skriver rett fra levra uansett hvor personlig det er).
Favorittkarakter: Karl Ove Knausgård selv. Herlig fyr på mange måter.
Slutten: 5 (En fin og dyp avslutning som passer boka veldig godt).
Høydepunkt: Hvordan Karl Ove betrakter ting. Han får med seg hver minste detalj om absolutt alt.
Lavpunkt: Litt ensformig om all den ryddinga og vaskinga i huset til begravelsen, men skjønner fult og helt den prosessen også. Bare litt langdryg på det område, men overkommelig.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013
Så gøy at du falt for denne :-). Og du får formidlet så godt både hvorfor du har nølt med å sette i gang og hva du synes om romanen. Jeg har ikke begynt å "knause" ordentlig ennå, men jeg har lest debutromanen hans og vet at han skriver godt.
SvarSlettHos meg blir det fullt fokus på norsk litteratur fra i år, som en forberedelse til Bokbloggprisen 2014. Håper du har mulighet til å være med på det :-). Mer informasjon finner du hos Bokelskerinnen.
Hei!
SlettOg tusen takk for veldig fin tilbakemelding:) Jeg setter stor pris på det, og jeg liker uttrykket ditt "knause" godt:) Syns han har så stilig etternavn. Det er så stødig og det får det til som om han er fra en storgård eller noe:) Håper du kommer til å lese Min Kamp bøkene en dag. Du vet jo allerede han skriver godt. Og det er jeg enig i. Jeg har sansen for at han er så åpen og ærlig. Både når de gjelder de positive og de negative opplevelsene i livet.
Jeg har sett at dere har skrevet litt om om Bokbloggprisen for norsk litteratur. Jeg har skumlest litt av det på forskjellige blogger, men har ikke riktig satt meg inn i det. Men det skal jeg gjøre og kanskje slenge meg på? Takk for invitasjonen:) Gjelder det bare norske bøker som er utgitt i år? Jeg får stikke innom Bokelskerinnen og lese litt om Bokbloggprisen 2014 enn så lenge:)
Ja, sleng deg på! Det er en pris der vi setter fokus på ny norsk litteratur. Etter jul blir det en nomineringsperiode der alle bokbloggere kan nominere ett visst antall i klassen for romaner/krim og i åpen klasse. Etter det setter vi i komiteen oss ned og teller stemmer og så får vi en kortliste. Bøkene på kortlisten skal få fokus hver sin måned i 2014 frem til september, før det blir stemt frem en vinner i hver klasse som blir avslørt på Bokbloggtreffet 2014. Det blir så gøy!
SlettHer har jeg skrevet litt om den:
Her er Elin sitt innlegg:
Sletthttp://bokelskerinne.blogspot.no/2013/09/bokbloggerprisen-bakgrunn-og-vedtekter.html
Og her er mitt:
http://siljeblomst.wordpress.com/2013/05/01/bokbloggerprisen-2014/
Så morsomt! Og tusen takk for linkene. Jeg skal lese innleggene i løpet av dagen:) Og tror jeg skal slenge meg på. Har jo blitt flinkere til å lese norsk litteratur igjen etter at jeg tok meg en liten pause. Så takk for linkene. Skal lese det dere har skrevet om Bokbloggprisen 2014:) Ha en fin søndag videre:)
Slett