| Lokalavisen var raskt ute på hjemmesiden sin med nyheten om den gamle mannen som hadde gått opp i røyk på sin egen hundreårsdag. Siden avisens journalist var underernært på skikkelige nyhter fra stedet, hadde hun klart å få inn en setning om at kidnapping ikke kunne utelukkes. Hundreåringen var ifølge vitnene klar i hodet og hadde neppe gått seg bort. Å forsvinne på hundreårsdagen sin var jo litt spesielt. Lokalradioen hengte seg kjapt på lokalavisen, deretter kom riksradioen, TT, tekst-tv, riksavisens hjemmesider og ettermiddagens og kveldens tv-nyheter. |
Det er ingen spøk å fylle 100 år!Tittelen forlarer egentlig alt og jeg syns tittelen er herlig! Syns også hovedpersonen, Allan er herlig som klatrer ut av vinduet på sin spesielle dag. Han vil nemlig ikke feire den store dagen og impulsivt rømmer han fra aldershjemmet på nettopp denne dagen. Før han aner ordet av det, klatrer han ut gjennom vinduet og står plutselig i blomserbeddet i tøfler istedet for sko. Han vurderer å krype inn igjen for å ta på seg skoene, men nøyer seg med tanken om å være fornøyd over at han er godt påkledd ellers og har noen sedler i lomma. Det bør holde og langer i vei uten noen mål og mening. På sin uplanlagte ferd møter han forskjellige personer som han både frivillig og ufrivillig slår lag med, og de møter på det ene problemet etter det andre. Etterlyst av politiet blir de også. Hvordan vil dette "ville eventyret" ende? Parallelt med den moderne flukten til Allan får vi også tilbakeblikk fra hans lange liv. Og han har visst opplevd det ene og det andre.
Denne boka var ikke ukjent for meg da jeg kjøpte den som en av bøkene under mammutsalget tidligere i år. Jeg hadde lest mye om den på forhånd og jeg visste den tilhørte en sjanger jeg leser lite av til vanlig, nemlig humor. Humor er vel den minst leste sjangeren for min del. Jeg har alltid vært skeptisk på den sjangeren, både i bokform og på film. Det er vel på grunn av at jeg er en person som ikke ler lett. Jeg har bare ikke den evnen. Jeg er vel alvorlig av natur ellers har jeg bare en sær form for humor? Men ingen bok har fått meg til å le og ingen filmkomedier heller uansett hvor hysteriske de er. Så det skal visst mye til.
Men må innrømme at selv om historien, altså flukten til Allan sjarmerte meg og personen selv, så traff ikke boka meg helt. Den gikk ikke rett til hjerte som den har gjort på så mange. Den har sine morsomme/vittige høydepunkt. I hvert fall noen, men ikke at de fikk meg til å le. Og jeg skjønner at boka skal være vanvittig, hysterisk og tåpelig. Men jeg klarte bare ikke å like boka så godt som jeg hadde håpet på. Jeg følte litt motstand og jeg leste ferdig andre bøker mens jeg leste denne for det var andre bøker som fristet mer å lese.
Selv om denne leseren ikke ble helt fornøyd med Allans ville flukt, er jeg sikker på at Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant blir en perle for det rette publikum. De som setter større pris på humor enn meg. Og for dere som ikke vet det: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant vil bli filmatisert.
| Bakpå:
I hundre år har Allan Karlsson gjort verden usikkker ved å bare være til. Og nå er han løs igjen.
Etter et langt og begivenhetsrikt liv hanver Allan Karlsoon på gamlehjem hvor han tror han snart skal ende sine dager. Problemet er at helsa nekter å svikte. En dag fyller han ubønnhørlig hundre år. Pomp og prakt, ordfører, lokalavis og bløtkake venter. Men Allan vil ikke være med. Han klatrer ut gjennom vinduet. Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant handler om Allan Karlsson månedslange reise gjennom Sverige. En reise som kompliseres ved at han kommer på kant med både politiet og en motorsykkelbande som han dessverre kom til å stjele en verdifull koffert fra. Men boken er også en reise gjennom det forferdelige 1900-tallet, den uendelig sorgløse Allan Karlssons livsreise. Det viser seg at Allan Karlsson ikke bare har detltatt i, men også forårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter. Han har vært innblandet i utviklingen av atombomben, blitt en god venn med formann Maos unge hustru og både planlagt og avverget et attentat mot statsminister Winston Churchill. Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant er solgt til 19 land og gikk rett til topps på den svenske bestselgerlisten da den kom ut høsten 2009. Endelig er oldingen Allan kommet for å gjøre Norge utrygt! "Den morsomste boken jeg noensinne har lest." Liza Marklund " ... en forrykende morsom historie, konstant, overraskende, full av deilig antiautoritær fantasi og herlige beskrivelser ... nå, nok snakk. Ta heller og røsk den ut av hylla. Det er tid for å lesse - og husk forfriskningerm for det blir ikke mange pauser." Nordjyske Stiftstidende, 5 stjerner |
Norsk tittel: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
Forfatter(e): Jonas Jonasson
Sjanger: roman, humor, eventyr
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 381
Forlag: Pocketförlaget
Norsk Forlag: Piratforlaget
Utgitt: 2009
Min utgave: 2010 (Innbundet)
Lest: 30.06. - 11.07. 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Litt småoriginalt og en morsom tanke/konsept i grunn).
Tittel: 6 (Digger tittelen. Den er litt snasen).
Omslag: 4 (Den fanger blikket med den sterke fargebruken og symbolene markerer bestemte perioder i Allan, hovedkarakterens liv).
Baksidetekst: 4 (Man blir jo litt fristet til å lese boka, da).
Persongalleri: 3 (Fargerikt persongalleri på mange måter kan man si).
Skrivemåte: 3 (Litt småtørt her og der og føler at noen ganger prøver forfatteren for hardt til å være morsom).
Favorittkarakter: Allan. Det er umulig å ikke bli glad i ham. Han er sjarmerende og sprek til å være 100 år!
Slutten: 3 (Grei nok, men ikke noe spesielt).
Høydepunkt: Den moderne historien i boka. "Nåtidens" historie mens Allan er på uplanlagt "flukt".
Lavpunkt: Syns kapitlene om fra fortiden hans ble litt tørre og lange. Jeg likte den moderne historien helt klart best.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Denne boken har jeg også tenkt å lese en gang, og nå er jeg faktisk litt glad for å lese en omtale som ikke bare roser den høyt opp i skyene, for det virker nesten litt mistenkelig med en bok som så og si alle liker.
SvarSlettTakk for en ærlig omtale :)
Ha fortsatt en fin sommer
Beate
Hei Beate:)
SlettJa, jeg blir også mistenksom overfor bøker som blir rost opp i skyene/overhypet. Det er ikke bestandig jeg liker de og det har hendt før også at jeg ikke liker de bøkene like godt som alle andre. Sånn er det litt med Harry Hole bøkene og andre bøker som får masse markedsføring. Det er ikke ofte de faller i smak selv om jeg prøver å like de bøkene. Noen få har falt i smak, men foretrekker å lese bøker som ikke får altfor mye oppmerksomhet. Syns mange andre bøker jeg har lest fortjener et større publikum enn visse andre:) Men, men, markeds nå til dags. Det skal på en måte alltid "ta av" og det syns jeg er litt irriterende:)
Ha en fin sommer du også:)
Jeg ler av det meste. Men bøker der alle forteller er så mega-morsomme pleier sjelden å være det. Morsomme ja, men jeg kjenner at det ofte blir for mye av det gode. Bøker som har en underfundig humor liker jeg bedre. Jeg får se om jeg leser denne. Jeg vingler veldig. Uansett, flott omtale.
SvarSlettTakk, Tone:) Jeg liker heller ikke overdrevent humor. Det blir for min del bare masete. Jeg liker litt sarkasme/kynisk humor som ikke går utover noen. Litt mørk humor. Alle kan jo ikke like det samme:)
SlettIkke så morsom altså! Likevel en sjarmerende historie sier du, og jeg tenker det må være artig (om enn ikke hysterisk morsomt) å lese om alt hundreåringen har opplevd gjennom sitt lange liv. Godt skrevet :)
SvarSlettDet jeg mener med sjarmerende er at jeg likte Allan godt og historiene hans hadde sine små høydepunkter, men boka var bare ikke så morsom at den fikk meg til å le. Den hadde sine komiske øyeblikk, men boka var ikke så hysterisk morsom som mange hevdet at den var. Og boka var vel ikke helt min type humor. Så selv om jeg likte den litt til tross for at den ikke var så morsom som jeg hadde håpet på, vil den sikkert slå an for mange andre likevel:)
Slett